Naturlig Jobb: mars 2015

I anledningen av at det er Friluftslivets år i år satte jeg meg et mål ved nyttårstider. Jeg skulle sove ute minst én gang hver uke i hele 2015. Midt i et travelt folkehøgskoleår tenkte jeg at det ville være en god anledning til å slå et slag for det nære friluftslivet. Hverdagsfriluftslivet. Det at man ikke trenger å gå så langt, bestandig. Godkjente uteovernattinger skulle foregå i telt, i gapahuk, under presenning, i lavo eller aller helst under åpen himmel. Det meste var for så vidt greit, så lenge det foregikk ute, og som min samboer har påpekt opptil flere ganger, det er jo jeg selv som lager reglene. Nå nærmer vi oss påske, og snart en fjerdedel av året har gått. Det er på tide å gjøre opp status for første del av Friluftslivets år.

Januar

Av en eller annen grunn er jeg alltid veldig optimistisk ved starten av et nytt skoleår. Ett år gikk vi en ny fjelltrimpost nesten hver ettermiddag de første ukene av skoleåret. Det var en fin måte å få luftet hunden på, og ofte tok vi med oss middagen ut. På ett eller annet tidspunkt blir jeg likevel alltid innhentet av virkeligheten og det blir vanskeligere og vanskeligere å unngå at kveldene blir brukt til planlegging og forberedelse av undervisning. Jeg må innrømme at også i år har ikke nettene ute alltid fått det romantiske skjæret av det enkle, nære og naturskjønne som jeg kanskje så for meg til å begynne med.

I og med at påfunnet kom noe spontant rett over nyttår ble første overnatting ute tilbrakt på balkongen på gården i Grane, en gård vi passet en liten måned i januar. Det var minus 2 grader og lett snø i lufta. Uka etter hadde jeg første tur med elevene til Krutvatnet, og da hytta hadde akkurat nok sengeplasser til elevene valgte jeg igjen verandaen med utsikt over Krutvatnet, fremfor sofaen.

I uke 3 var det duket for åpningen av Friluftslivets år og over hele landet ble befolkningen oppfordret til å tilbringe en natt ute. Kajakk & Klatring elevene på Vefsn Folkehøgskole hadde tatt på seg oppdraget sammen med Helgeland Friluftsråd, og etablerte lavocamp på Grane bygdetun. Det var forholdsvis dårlig vær og elevene måtte ut og dytte tre ganger før vi fikk minibussen ut fra parkeringsplassen på Toppen, men nede mellom trærne på bygdetunet var det lunt og fint.

Uka etter bygde elevene snøklokker på Stavassgården, og for at jeg skulle være i nærheten av de gjennom natta satte jeg opp teltet mitt ved siden av. Uke 5 derimot, var en uke som forsvant og jeg endte opp med å tilbringe lørdag natt ute i hagen til en venninne i Bodø mens vi var på helgekurs i Trener 1 Klatring.

Februar

Været på Helgelandskysten er uforutsigbart. Jeg har ikke vært her lenge nok til å si om det pågår en endring, men at det til tider er mye vind og regn er det liten tvil om. Det gjør det tidvis utfordrende å finne enkle steder å sove ute i nærområdet når man skal på jobb igjen neste dag. Når det står på som verst gir det helle ikke samme roen å sove ute, og en del ganger gjennom februar har jeg måttet gå noen runder med meg selv. Hva er poenget?

En del av meg sier at selv om det noen uker er et slit, så vil det innimellom gi verdifulle naturopplevelser å tilbringe nettene ute. Noen av ukene vil natten ute være fylt av den roen og tidsløsheten som naturen kan gi meg. En annen del av meg sier at de ukene jeg ikke opplever denne roen og det egentlig er litt en kamp å komme seg ut for en natt, så handler det kanskje like mye om klare å presse seg selv. Om å tåle det som er litt ubehagelig. Om å gjennomføre noe en har satt seg fore. Og i en del tilfeller, om å finne kreative løsninger.

Første uka i februar sov Martin og Aurora sammen med meg nede i Hundreåringen, gapahuken vår i Finnvika. Det var fortsatt etterdønninger etter Ole og det ble en slitsom natt med plussgrader, vind og regn, uten særlig mye søvn. Uka etter ble heldigvis langt bedre. Da var vi på vinterferietur til Gluggvatnan med telt. Det var minus 7 og stjerneklart. I uke 8 tuslet vi ned igjen for å gi Hundreåringen et nytt forsøk, men der fikk vi oss litt av en overraskelse. Det hadde vært enda en storm på besøk og taket hadde blåst av gapahuken. Det ble dermed en natt under åpen himmel. Taket var forholdsvis helt og ble noen dager senere midlertidig løftet på plass av alle elevene på idrett, fitness og kajakk & klatring, og stroppet godt fast. Den siste helga i februar dro vi på tur sammen med Anne, Magne, Sofie og Balder. Vi gikk fra Vesterbukta på Røssvatnet mot Raudvatnet med telt og pulk og hund.

Mars

Vefsn Folkehøgskole bygger nye internat, noe som innebærer at det lille skogsområdet vi hadde oppe på toppen av Toppen er omdannet til en byggeplass. Stor pluss for nye internat, men mindre uteareal i nærområdet og gapahuken etter den tidligere barnehagen er fjernet. Da det igjen var duket for en helg med mye regn og vind tok jeg ikke sjansen på Hundreåringen i Finnvika og hang til slutt opp en hengekøye under halvtaket på Toppen. Så hang jeg der og dinglet meg gjennom natten i vinden.

Fredag den 13. Mars dro vi på Båltur inn mot Stemtjønna på Reinfjellet. Her var jeg i fjor med elevene, så her var det allerede en bålplass. Dessverre kom det en del regn og vind om kvelden, men Martin laget en kreativ løsning med presenningen slik at vi fikk en forholdsvis tørr natt ute. Neste morgen var en av de morgenene hvor det er helt stille og opphold og man bare kan sitte ved bålet i flere timer. I hvert fall inntil vi besluttet oss for å slå til med en tur på Tolvtua før jeg jeg skulle på jobb igjen samme kveld.

Uke 12 har bydd på hele tre uteovernattinger. Onsdag til fredag sendte jeg elevene ut på overlevelsestur. Den første natten skulle de tilbringe på egenhånd i to lag, mens natt to skulle de komme frem til et sjekkpunkt hvor vi skulle ha felles leir. Det var innmari dårlig timing å ende opp med matforgiftning samme dag, men med god hjelp fra min bedre halvdel og min andreårselev kom vi i havn. Da magen hadde roet seg utpå kvelden dro jeg ut og sov sammen med elevene. I helgen bega vi oss innover i Lomsdal-Visten sammen med seks gode venner. Ved Finnbruhaugen etablerte vi base camp for de neste dagene, og lørdag bød på topptur til Litlskardtinden. Søndag morgen våknet vi med til snø og sludd, som etter hvert gikk over i regn. Men vi var godt fornøyde med å ha hatt opphold og bål de to foregående dagene.

Ett kvartal av 2015 er passert og påsken står for døren. Jeg tror at min oppsummering av nettene ute så langt er at tilgangen til et rolig nærområde har mye å si for om natten ute gir det påfyllet den har potensiale for å gi. Så langt er helgeturene hvor vi har måttet gå en bit på ski først som har gitt de største opplevelsene. Forhåpentligvis blir det annerledes når været faller til ro i lavlandet også.