Fra Nomadeliv til en leilighet i Gamlebygget

I midten av august satt Martin og jeg med alle våre eiendeler spredd utover hele innkjøring hjemme i Elverum. Jeg hadde fått jobb på Vefsn Folkehøgskole (Toppen) i Mosjøen, og vi skulle redusere tre flyttelass til ett felles, pakke bilen og flytte nordover. Etter sju år med studier og diverse jobber rundt om i Norges land skulle jeg ta fatt på min første faste heltidsstilling. Det hele virket noe skummelt for en rastløs nomade. 

På flyttefot nordover

Det siste året hadde vi bodd delvis i seilbåt, litt i en hytte i Nordmarka i Oslo uten strøm og vann, delvis i telt og noe i bil helt til slutt. Hvordan ville det bli å flytte inn i et hus igjen? Og ikke minst, hvordan ville det bli å bo på en skole sammen med en hel gjeng med folkehøgskoleelever?

Kjøreturen fra Elverum tok noe lenger tid enn vi hadde beregnet, og klokka ble ett på natta før vi svingte av mot Halsøy og bega oss opp den beryktede bakken til Toppen. Ved hjelp av et skattekart fra rektor fant vi frem til leiligheten som skulle bli vårt nye hjem. Jeg hadde altså lyktes med å lokke med meg min danske samboer som aldri hadde vært nord for Strynefjellet til å flytte med meg like langt nord for Elverum som Tyskland er sørover.

Martin blåser hjemmelagde såpebobler på Toppen

Mosjøen kaller seg byen midt i Norge, men ligger likevel i det vi betegner som den nordlige delen av Norge. Etter hvert som jeg har tygd litt på det har jeg kommet frem til at byen på mange måter symboliserer en inngangsportal til nordligere strøk. Det var uendelig med naturområder som skulle utforskes.

Den første uka i Nordland reiste vi Helgeland rundt på oppdagelsesferd. Vi var så heldige at da vi kom til Mosjøen kom også sommeren. Den varte omtrent én uke! Det lå mennesker på svaberg i hver eneste sving langs veien til Sandnessjøen. Selv kjørte vi utover Vefsnfjorden på jakt etter noen klatreruter som ingen i Mosjøen helt husket hvor var. Vi fant da heller aldri boltene, og det ble i stedet improvisert juving og rappellering med utsikt mot de Syv Søstre.

Ferden gikk videre til Nesna hvor vi hadde en avtale med en hyggelig høgskolelektor som også er en ivrig kajakkpadler. Han delte villig av sin kunnskap om området, og etter en natt i et friluftsområde satte vi kursen ut mot Tomma for å sjekke ut den berømte skjærgården på Helgeland. Etter noen fine timer med rolig padling erfarte vi at tåka kommer og går like raskt her som andre steder på havet.

Første padletur på Helgelandskysten

Etter en del turer hit og dit, i mitt desperate forsøk på å være noe stedkjent til det året som skulle komme, var skolen plutselig en dag fylt med elever. Jeg fikk ansvaret for en egen gruppe ungdommer som var sultne på (mer) friluftsliv, og nå to måneder senere har de blitt bemerkelsesverdig husvarme. Jeg begynner også å venne meg til tilværelsen i Gamlebygget. Jeg har vært igjennom Toppen-dåpen og vet nå hvem som bor/bodde oppe i tårnet. Jeg begynner etter hvert å ha styr på navnene på alle avdelingene, og vet hvor jeg skal løpe når brannalarmen går. Leiligheten virker ikke like enorm lenger og jeg har sluttet å ”lete” etter Martin. Siste hånd på etableringen kom i høstferien da vi overtok Aurora, og plutselig fant ut at vi ble nødt til å bygge hundegård.

Nord Norge har fristet lenge! Det var likevel ikke slik at jeg hadde bestemt meg for at jeg skulle bo i Mosjøen da jeg i sin tid pakket sekken og forlot indre Hedmark. Men etter en rundtur som inkluderer sør- og mellom Amerika, Oslo, India, Afrika og Bø i Telemark, så endte jeg altså opp som folkehøgskolelærer på Helgeland. ”Alt og litt til”, sier de på Toppen. Det passer meg fint!

Utsikt ut Vefsnfjorden fra tårnet i Mosjøen