Friluftslivshedonistene og Lekegenerasjonen

Tidlig sist sommer var vi samlet en gjeng Bø-studenter på Bodil sin hytte i Telemark. Vi padla kano, bada i iskalde jettegryter, gikk på slakkline (Markus forsøkte seg på slakkline på skøyter), rigga til en taubane, kasta piler på blink og triksa med diabloer. Kort sagt, vi hadde en helg full av lek og moro. Som min danske bestemor uttrykte det da jeg viste henne bilder litt senere på sommeren: ”I er nogen riktige legebørn”.  

Tog i jettegrytene i Telemark

Mari, Bodil og Martin leker "Vikingfødsel".

Og det er vi, til tross for at de fleste av oss har passert midten av 20-årene. Vi som er født på 80- og 90-tallet har fått merkelappene curlinggenerasjonen og glasurgenerasjonen. Vi har fått det meste servert på sølvfat, blitt sydd puter under armene på og kostet vei for. Dyttet opp og frem og bejublet for hver minste lille fis. Riktignok viser senere forskning at dette selvsagt er en generaliserende overforenkling. Og om det så skulle være en passende betegnelse for noen, så er vi fortsatt mange som stritter imot. 

Min mor maler hus, legger tak, snekrer, skifter dekk, fungerer som rørlegger og elektriker, i tillegg til at hun fikk toppkarakter i håndverk og har sydd ballkjoler både min søster og jeg har vunnet berømmelser for. Det er klart at med en slik mor er det bare å brette opp armene og være fornøyd om en får til omtrent halvparten (og det skjer som regel etter en telefon hjem). Vi er mange som vil klare oss selv, ordne opp selv, få til selv. Og langt de fleste av mine venner gjør også det.

Skøyteturen på slakklina endte opp-ned

Martin på slakkline

Det er likevel ikke til å komme bort fra at det innenfor denne friluftslivsverdenen finnes en god del ”hedonister”. Betegnelsen er kanskje satt litt på spissen, det er ikke slik at friluftsfolk nødvendigvis er umoralske personer. Ei heller er de late eller lite arbeidsvillige. Men mange vil helst gjøre noe vi trives med (og noen trekker det lenger enn andre). De fleste av oss er ute i naturen fordi det gir oss en eller annen form for nytelse. Et slags velvære. Nøyaktig hvilke prosjekter i naturen som gir denne livsnytelsen varierer jo fra person til person. Og selv om behovet for ”fred og ro” fortsatt danser høyest på listen over motivasjonen for å dyrke friluftsliv, så handler det også om leken, utfordringene, mestringen og ikke minst iscensettelsen for en stor andel unge (voksne). Det er ikke sikkert vi ønsker å få kostet banen klar foran oss, men vi forbeholder oss retten til å leke langs veien.

Markus i luftig svev

Et halvt år senere møttes vi igjen. Denne gangen til nyttårsfeiring på vår hytte i Trysil Knuts fjellverden. Tåke og snø gjorde sitt til at det ikke ble topptur, men hva gjør vel det når vi kan lage skileikanlegg i bakhagen? Årets siste dag ble viet til telemarksving, hopp og orgeltramp. Med Aurora som pipende tilskuer ble det nye året innviet med elleville grimaser over humpene og luftige backflip over både trær og snøkanter. 

Bodil lager de beste grimasene over orgeltrampen