Naturlig Jobb: Det nære friluftslivet

Når du begynner som elev på en folkehøgskole er det ofte første gang du flytter hjemmefra. Det vil si, du flytter til et annet hjem. For det er det som er målet. At elevene på Toppen skal se på folkehøgskolen som hjemmet deres i ett år. Selvsagt ikke som noe som erstatter «hjem-hjem», men like fullt som et hjem med de pliktene og den tryggheten det medfører. For meg som friluftslivslærer innebærer det i tillegg at jeg prøver å utvide dette andre hjemmet til elevene til også å omfatte det meste av naturen på Helgeland. Jeg ønsker at de skal se variasjonene, årstidene, kontrastene og hva de ulike naturtypene innbyr til av aktiviteter. At de skal få trent opp sansene sine til å oppdage potensialet i en steinheller eller et dødt tre. At de skal bli glad i å være ute i naturen. Men når du er elev på en skole hvor det foregår mye til enhver tid; konserter, teaterforestillinger, turneringer og valgfag, så er det godt å vite at det ikke alltid er nødvendig med en langtur for å få den gode ute-følelsen.

Etter en høst med nettopp mange og lange turer har elevene nå hatt en periode hvor de har vært mye mer hjemme sammen med resten av skolens elever. I mens har Hilde rast fra seg og her på det siste har det endelig kommet et fint lag med snø. Vi kjenner det klø i bein og armer etter å komme oss ut i det hvite.

Heldigvis er det sånn at vi aldri blir for gamle til å leke. Da vi hadde et par timer til rådighet en mandag formiddag tok vi derfor med oss akebrett og bega oss i vei opp til tårnet i Mosjøen. Nede i byen står sola for lavt på himmelen til at den kommer over de bratte fjellene rundt oss, men oppe ved tårnet fikk vi så vidt en solstripe foran oss. Når vi bare har noen få timer med dagslys på denne tiden av året var solstrålene et kjærkomment syn.

Ulike typer akebrett ble testet, og det var ingenting å utsette på farten. De 45 minuttene vi brukte opp ble kraftig redusert på vei ned igjen. «Det er så deilig å ikke ha kontroll», ropte en av elevene. Da er det til gjengjeld deilig for en friluftslivslærer at det er snøfonner på hver side som man kan kjøre inn i når nettopp kontrollen uteblir.

I disse dager hvor folkehelse, nærturer og dørstokkmiler er buzzwords, vil jeg absolutt forfekte at en aketur er en god måte å starte en ny uke på. Motivasjonen for å gå 45 minutter i oppoverbakke stiger ganske kraftig når man får lov til å hyle av skrekkblandet fryd hele veien ned igjen.