Base camp Børgefjell

Det beste med å være friluftslivslærer er å kunne pakke sekk og pulk og ta med seg klassen bort fra sivilisasjonen og mobildekningen en liten uke. Jeg falt pladask for Børgefjell i fjor, og nå skulle vi ha fem dager sammen med base på Tiplingen Skogstue. Vi var heldige med været. Det var kaldt, men klart hver dag, sol på toppene og en nydelig stjernehimmel som synes uendelig mye nærmere ute på fjellet enn inne i byen.

Tiplingen Skogstue var målet for vinterbasen i Børgefjell. Her er månen på vei opp første kvelden.

Dag 1 – Inn til Tiplingen Skogstue

Jeg visste det kom til å bli mørkt før vi kom frem. Jeg visste det kom til å bli kaldt, og at mine egne fingre og føtter ville forsvinne noen ganger før vi nådde frem til skogstua. Jeg visste at jeg på ett eller annet tidspunkt ville måtte varme frosne fingre for noen av elevene. Slik er Børgefjell i januar. Samtidig visste jeg også at når vi først hadde kommet oss i hus, fått fyr i ovnen og varm mat i magen, da ville roen senke seg og dagens strabaser virke litt mer overskuelige. Og når vi neste morgen kunne begynne boltringen i Børgefjells vakre natur, da håpet jeg at elevene ville synes det var verdt strevet.

Vi startet litt over 8 om morgenen fra Vefsn Folkehøgskole. Etter en tur innom statsskog i Hattffjelldal for å hente nøkkel var vi fremme der vi skulle begynne å gå rundt 11. Det vil si, helt frem kom vi ikke. Vinden hadde føyka snø over veien, og etter å ha gravd oss igjennom den første dyngen ble bussen plassert et par kilometer lenger ned enn jeg hadde tenkt opprinnelig. Derfra var det omtrent 14 km inn til hytta. For vår serbiske utvekslingselev som var på sin andre skitur noensinne var dette akkurat så vidt overkommelig. Vi andre var mektig imponert.

Dag 2 – Topptur til Susendalsfjellet (1150 moh)

Sola står fortsatt lavt på himmelen i januar. Vi må opp i høyden for at solstrålene skal nå oss. Mangelen på nedbør etter nyttår hadde gjort det forholdsvis vindpakket og skavlete, men vi fant noen partier med jevn overflate hvor det gikk an å sette noen svinger. Vi ble likevel enige om at det var først og fremst utsikten fra toppen, og ikke de 600 høydemetrene ned igjen som var gulroten denne dagen.

En dag på tur med elever innebærer en kontinuerlig strøm av overveielser, både pedagogisk og sikkerhetsmessig. Da en av elevenes feller var blitt for gamle og slitte, og hun slet med å komme seg oppover på det harde underlaget uten, tilbød jeg at vi kunne bytte ski for resten av turen opp, slik at hun fikk mine ski med feller på. Et slik forslag kommer likevel ikke uten at jeg har gått noen runder med meg selv: vil det være det beste å hjelpe henne i denne situasjonen eller opplever hun størst mestring om jeg ikke hjelper henne? Hva blir konsekvensene hvis jeg ikke gjør det, for henne, for resten av gruppa? Kanskje må vi snu fordi hun ikke orker mer? Hva er formålet med turen og dagen? Denne dagen var det rett avgjørelse å bytte ski, det ga en god opplevelse for hele gruppa å komme opp i sola og nyte utsikten. En annen gang må jeg kanskje vurdere det annerledes.

Dag 3 – Orientering

Å jobbe i folkehøgskolen er litt som å jobbe innenfor et serviceyrke, sa min tidligere rektor på Toppen da jeg i sin tid var på jobbintervju. Og jeg har lang erfaring med diverse jobber innen servicebransjen, men folkehøgskolen er nå likevel noe for seg. Forskjellen er kanskje først og fremst lengden på vår samhandling, og ikke minst målet med den. For hvis målet innen folkehøgskoleverdenen er å drive folkeopplysning og allmenndanning så tror jeg ikke jeg får elevene dit kun gjennom å drive service og å ”please”. Jeg må de ”pushe” de litt også. Utfordringen består i å finne en balansegang mellom disse to.

Den største utfordringen som veileder i friluftsliv er kanskje når det store forskjeller innad i en gruppe, både fysisk og psykisk. I årets klasse er det forholdsvis stor ulikhet både når det gjelder tempo og fysikk, småskader og skavanker. Det var også grunnen til at jeg valgte en skogstue som base for denne første vinterturen vår. Det er vanskelig å tilrettelegge for alle når man bare er én veileder, og når det er 20 minus ute kan du ikke bare sette igjen noen på veien som kan vente på at resten av gruppen kommer ned igjen fra toppturen. Det blir alle eller ingen. Med en god basecamp kan de som er skadet eller slitne gjøre andre ting i nærheten av hytta samtidig som jeg også får utfordret de som har overskudd. Av hensyn til flest mulig i gruppa la jeg derfor også opp til en dag med orienteringsoppgaver i nærområdet hvor avstandene ikke var så store, og hvor det var mulig for alle å være med. Klassen ble delt i to grupper og annenhver gang skulle de finne frem til et vann eller en kolle ved hjelp av kart eller kompass. De var utrolig dyktige, og belønningen var at de fikk velge en lek mellom hver orienteringsoppgave. På slutten av dagen repeterte vi kompassmarsj, og helt til slutt fikk de prøve hvordan det kan gå om man bare styrer etter sitt eget kompass.

Dag 4 – Isfiske og skitur

Været i fjellet skifter fort, og det er vanskelig å forutsi hvordan det blir om fem dager. Vi hadde derfor med både kiter og skiseil, og utstyr til isfiske. Vind var det imidlertid lite av, så den fjerde dagen skulle vi bruke formiddagen til isfiske. Det var forholdsvis kaldt fortsatt, og etter å ha prøvd oss frem litt forskjellige steder lot vi pilkene stå og gikk inn for å spise lunsj. Det ble dessverre ingen fisk i lunsjpausen, og vi bestemte oss for at ettermiddagsaktiviteten måtte være noe som inneholdt større grad av bevegelse. Vi bega oss derfor i vei opp mot Austre del av Hundfjellet. Det var godt å få litt luft under vingene og å nærme seg sola igjen.

Kveldene er fortsatt lange i januar. Når mørket senket seg over Børgefjell var det på tide å ta frem middagene vi hadde forberedt forrige uke. Det ble tid til spill, lek og samlingsstunder. Til refleksjon, hvile og til og med litt flørting. Når vi bor så tett innpå hverandre over en ukes tid uten noen kommunikasjon med, eller distraksjon fra, andre blir karaktertrekkene tydeligere. Vi blir godt kjent, og vi ser hverandre bedre.

Dag 5 – Retur til Toppen

Elevene mine har påpekt gjentatte ganger at så langt har ingen av våre turer gått helt etter planen. Det ville jo være rart hvis dette var unntaket, til tross for at vi ikke skulle rekke noen ferge denne gangen. Jeg er likevel av den oppfatning at våre små forviklinger gir turene en ekstra dimensjon av eventyr, og bidrar til at elevene blir mer fleksible og tilpasningsdyktige (det er i hvert fall slik jeg legitimerer det for meg selv).

Da vi la i vei fra Tiplingen var det minus 12 grader. Ganske mildt sammenlignet med de andre dagene. Nede der vi hadde parkert var det derimot minus 26 grader, og minibussen var lite samarbeidsvillig i kulda. Batteriet hadde ikke engang nok strøm til å kjøre i gang webastoen. Heldigvis så vi at det røk fra en av hyttene i nærheten, og bestemte oss for å prøve lykken. Og lykken viste seg i form av to hytteeiere som ikke bare dro i gang aggregatet for å få start på sin egen bil for at vi kunne sette startkabler fra den til bussen, men som også forbarmet seg overfor frosne elever og serverte kaffe, te og toddy i en varm hytte mens vi ventet på at henholdsvis bil og deretter buss skulle starte. Det gjør så godt når man møter på slike mennesker (også i Norge), og turen fikk en langt hyggeligere avslutning enn jeg turte håpe på da jeg først vred om nøkkelen uten respons. I det vi kjørte opp bakken til Toppen rundt to timer senere begynte det til og med å bli lunkent inne i bussen.

 

Det var litt kjølig på vei innover til Tiplingen Skogstue.

Klare for topptur! 

Energipause.

Med snickerskake!

Det er bare danseren vår som legger på feller med denne utgangsposisjonen...

På vei oppover Susendalsfjellet.

Utsikt vestover mot Kvigtinden.

Fornøyde med dagens mål! 

Kveldskos.

God morgen til Kvigtinden og Børgefjell.

Skismøring før dagens økt.

Klare for orienteringsoppgaver.

Det er ikke så enkelt å holde rett linje på kompassmarsjen...

Og det er ikke så enkelt å gå rett frem i whiteout heller...

Hviletid før middag.

Vi prøver fiskelykken...

... og vi prøver igjen! 

Jeg liker at det er veilederen deres som er minst! 

Vi er tilbake ved bussen igjen (før vi visste at den ikke ville starte...)

Hvem har best luesveis? 

Turmat vinterstid

På tur er vi avhengige av å få i oss nok næring underveis. For lite næring medfører både at vi fryser lettere, og at vi har mindre å gå på psykisk og ikke minst fysisk. Å få i seg for lite næring går dermed ikke bare ut over en selv, men hele gruppen! Det lurt å ha med noe en kan putte i seg i pausene underveis og ikke basere hele næringsinntaket på de faste måltidene.

I år som i fjor har jeg snekret sammen et innføringskurs i turmattilberedning for friluftslivselevene mine. Velvillig kjøkkenpersonale har latt oss okkupere en liten del av deres områder i noen dager. Det har gitt resultater!

Jeg kunne selvsagt gjort det enkelt og tatt med Real turmat på til hele gjengen, men for det første er det langt fra alltid at de gir nok næring, for det andre er det nyttig å vite litt om hvordan vi forbereder og tilbereder mat vinterstid og for det tredje er det uten tvil langt morsommere å ha laget sin egen mat helt fra bunnen! Dessuten er det kun egen fantasi som setter begrensinger for fremtidens vintermat når elevene nå har lært noen grunnleggende triks for forberedelsen.

Hvor mye mat og drikke trenger vi på tur?

For en voksen person som har et forholdsvis stillesittende arbeid beregner vi omtrent 2000 kalorier per dag. På tur trenger vi langt mer næring, og vi bruker ofte mer energi enn vi tror både på å være i aktivitet, være konsentrert om det vi driver med, men også på å holde varmen. På tur er det derfor ikke uvanlig at vi bør få i oss mellom 3000 og 5000 kalorier per dag, avhengig av hva slags tur vi er på, lengden på turen og årstiden. Over sydpolen i 1999 viste energiforbruket seg å være 8000 kalorier per dag, mens de hadde beregnet det til bare 6000.

Til hverdag bør inntaket av mat (grovt sett) bestå av omtrent 55 prosent karbohydrater, 30 prosent fett og 15 prosent protein. På tur kan vi gjerne øke inntaket av karbohydrater for å sikre nivået på blodsukker og glykogen. Det er viktig at vi spiser ”langsomme” karbohydrater som grovt brød, kornprodukter, havregryn, ris, pasta og poteter. Disse bidrar til å holde blodsukkeret på et jevnt nivå. Det største måltidet bør være om kvelden. I pauser bør vi spise og drikke for å fylle på lagrene våre med en blanding av raske (frukt, rosiner, sjokolade, sukker) og langsomme karbohydrater. Dette bør vi også gjøre når vi kommer frem til leir.

Kroppen består av 50-60 prosent vann. Bare 5 prosent reduksjon av kroppens væskemengde fører til redusert fysisk og psykisk yteevne. Vi bør få i oss mer enn 2 liter væske om dagen på lengre turer.

Hvorfor og hvordan tørker vi mat?

På turer hvor vi bærer eller trekker vårt eget utstyr er det lurt å tenke vekt også når vi velger mat. Å tørke kjøtt og grønnsaker er hensiktsmessig både for å redusere vekten, for å hindre at maten fryser vinterstid og for å forlenge holdbarheten.

Grønnsakene skjæres i tynne skiver og kokes. Kjøttet stekes eller kokes. Spre maten utover en rist og la ovnsdøra stå på gløtt med en tresleiv i åpningen. Det fungerer også fint å tørke maten på en rist oppå vedovnen eller i et varmeskap.

Annbefalt temperatur og tid for forskjellige matvarer (hentet fra Friluftsliv av Mytting og Bischoff, 2008). 

Hvordan tilberede mat som er tørket?

Alt som er tørket må bløtes opp før det kan spises, hvis ikke vil det svelle i magen.

Det betyr at vi enten må koke det en god stund for at det skal få tilbake sin tilnærmede normale størrelse. Eller vi kan legge kjøtt og grønnsaker i bløt (for eksempel i en termos) rundt lunsjtider. Da er det som regel godt oppbløtt til middag.

Hvordan oppbevarer vi mat og drikke underveis?

Vann vil fryse i vannflasker som ikke er godt isolert. En gammel ullsokk kan gjøre nytten som flasketrekk. Hvis du i tillegg starter ut med varmt vann på flaska tar det lenger tid før det fryser. Sørg for å ha en flaske som tåler kokende vann. Underveis kan du fylle på fra termos med kokende vann og blande med snø. På dagtid får du ikke i deg mer væske enn det du bærer med deg selv. Det er derfor viktig at du drikker mye om morgenen og kvelden.

Alt som har væske i seg fryser når det blir kaldt nok. Har du smurt matpakker til lunsj er det derfor lurt å putte den på innerlomma fra morgenen av.

Forslag til turmat vinterstid

Vi skulle forberede mat til de to neste vinterturene våre. En femdagers tur og en tredagers tur. Med en glutenallergiker i gruppa har vi måttet erstatte noen av sausene med egenkomponert kraft og krydder. I tillegg har vi med egne glutenfrie produkter når det står pasta og lignende på menyen.

Frokost

Vi beregner omtrent 150-250g per frokostblanding, inkludert tørrmelk.

Bland ulike typer frokostblanding som havregryn og musli med litt tørrmelk. Det er lurt å variere hvilke typer frokostblandinger du bruker så du ikke går lei. Putt gjerne på litt honnicorn eller chokokuler for å variere smaken, men husk at dette gir lite næring alene.

Bland ferdig i en zippose så er det bare å helle på lunkent vann om morgenen.

Lunsj

Vi beregner omtrent 200-300g per porsjon lunsj.

Bland en halv pose potetmos og en halv pakke nudler med kjøtt, revet ost og krydder. Både bacon, kjøttdeig og pølsebiter fungerer fint. Også her blander du alt ferdig i en zippose. Så er det bare å tilsette varmt vann fra termosen og la det stå et par minutter før du inntar din egenkomponerte real turmat.

Middag

Vi beregner omtrent 150g ferdigkokt pasta/ris per person

Vi beregner omtrent 200g kjøtt/fisk per person

Mange vil nok spise langt mindre enn den mengden vi beregener. Når jeg har med elever på vintertur vil jeg heller at de har med litt for mye enn litt for lite. I en gruppe vil det stort sett jevne seg ut ved at noen spiser mer eller mindre enn andre. Det beste er å prøve seg frem og finne ut hvor mye akkurat du trenger til en gjennomsnittlig tur og justere etter det. 

Under følger noen middagsforslag til tur:

Potetmos og kjøttdeig

-       Potetmos: Bruk poser MED melk

-       Kjøttdeig

-       Løk

-       Brokkoli

-       Hvitløk

-       Gulrøtter

-       Paprika

-       Saus: Kjøttdeigsaus (glutenfri)

Karrigryte med Kylling

-       Løk

-       Blomkål

-       Brokkoli

-       Hvitløk

-       Ris: Boil in bag eller hurtigris

-       Kylling

-       Grønnsaksbuljong og maizenna

-       Karri

-       Pepper

-       Salt

Du kan kjøpe ferdige poser karrisaus, men de er ikke glutenfrie, så vi tok med litt maizennamel og buljong for å lage sausen selv i stedet.

Kjøttdeig og spaghetti

-       Spaghetti

-       Kjøttdeig

-       Tørket sopp

-       Gulrøtter

-       Løk

-       Saus: kjøttdeigsaus (vi holder på denne fordi den er glutenfi, men varier gjerne med andre typer saus).

Pasta Carbonara med skinke og bacon

-       Carbonarasaus poser

-       Tørket sopp

-       Skinke og bacon: 50-50 skinke og bacon

-       Pasta

Carbonarasausen er ikke glutenfri, så her tok vi med litt matfløte til den det gjaldt.

Viltgryte

-       Kjøttdeig

-       Ris

-       Sopp

-       Gulrøtter

-       Saus: Viltgryte pose

Til pauser, etter middag etc

Komablanding: bland nøtter og sjokolade i en pose du kan lett tilgjengelig. Et tips kan være å putte oppi noe vingummi eller drops. Det er alltid en høydare å fiske oppe noen av disse fra posen. 

Kakao, solbærtoddy, te og rett i koppen gjør godt både i lunsjpausen og etter middag.

Én av våre definitive favoritter som pauseenergi på vintertur er Øytuns oppskrift på sncikerskake. Etter hvert har jeg begynt å lage de i muffinsformer. Det gjør de mye lettere å ha med på tur. Én muffinsform holder som regel for en dag. Dette er mektige greier!

Snickerskake: 32 porsjoner

-       Lys sirup: 1 l

-       Sukker: 4 dl

-       Kokosmasse: 4 dl

-       Peanøttsmør: 4 glass

-       Corn Flakes: 4 liter

-       Vaniljesukker: 4 ts

-       Kokesjokolade: 8 plater

-       Delfiafett: 8 ss

-       Muffinsformer: 32 stk

      Varm opp sirup, sukker, kokosmasse og peanuttsmør. Bland i corn flakes og vaniljesukker. Ha dette i muffinsformene. Smelt kokesjokoladen i delfiafettet og hell dette over. Settes til kjøling. Oppbevares kaldt. 

Vebjørn kutter grønnsakene.

Ida vakumpakker tørrmaten. 

Planen! 

Kristin er i gang med kjøttdeigen.

Mer grønnsaker skjæres til. 

Sten Are steker kyllingen. 

Tørking i skoleovnene.

2,1 kg gulrøtter og 900g løk har blitt redusert til omtrent 10 prosent av sin opprinnelige vekt.

Vebjørn lager frokostblanding.

Snickerskakene settes til avkjøling. 

Vi er klare for første vintertur!