Naturlig Jobb: Folda, Frohavet og Frøya

Rørvik – Hamnvika – Bessaker – Halten – Ervika – Kvenvær

Etter to lange dager i Rørvik var vi rimelig klare for å komme oss videre. Folda, den første litt åpne strekningen stod for tur. Vi mistet en fender på vei ut fra havnebassenget og måtte tilbake og plukke den opp. Så fikk vi trent på mann over bord også. Endelig, med vinden i ryggen, kunne vi rulle ut genoaen og sette kursen ut under Rørvikbrua.

Hamnvika 64°35,7´N 10°56,6´E

Til tross for at vi møtte opp klokka åtte som avtalt hos Best Marin og Volvo Penta i Rørvik, ble klokka halv tre på ettermiddagen før de hadde tid til å se på motoren vår. Det ble derfor noe sent før vi kom oss av sted, men det var tross alt bedre enn å måtte tilbringe helgen i Rørvik. Vi hadde sett oss ut Hamnvika, en naturhavn rett på andre siden av Foldhavet, men det var fredag kveld, fellesferie og vi var spente på om det ville være plass til oss der. I Hamnvika har lokale krefter lagt ut en flytebrygge og ved den viste det seg å ligge bare én annen båt. Vi fikk plass med en dybde under oss på 3-4 meter og betalte 30 kr for plassen og 10 kr hver til vedlikehold av stiene rundt oss på Festung Utvorda. Festung Utvorda var det største av 11 kystfort som ble bygget ved Namdalskysten under 2. Verdenskrig. Tyske soldater, norske arbeidere og russiske krigsfanger var med på å reise anlegget som bestod av blant annet 10 store franske kanoner med en rekkevidde på 17 000 meter, 3,7 km piggtrådgjerder og 5000 landminer fordelt på 9 minefelt. Den dag i dag var bunkerser og skyttergraver ekkelt virkelige. Men med vår besteforeldregenerasjon på hell er det muligens enda viktigere å bevare bygningsverk som vitner om det som skjedde i 1940-1945.

Bessaker 64°15´N 10°19´E

Jeg våknet i femtida om morgenen av et brak og var sikker på at vi hadde gått på grunn. Så kom jeg på at vi lå inntil en brygge og ikke for anker. Det som egentlig foregikk var et vanvittig tordenvær som kom nærmere og nærmere. Det buldra og braka rundt oss, og jeg sovnet ikke igjen før det hadde passert oss og de lange bulderne ble fjernere. Da vi stod opp noen timer senere hadde regnet gitt seg og solen tittet frem. Aurora og jeg hadde en fin morgenløpetur til ”Russergamma”, og Martin fikk seg en snorkletur i bukta vår før vi dro videre. Til og begynne med var det rolig utpå, og vi trodde aldri vi skulle komme oss forbi kullblussetfyret på Villa, der vi overnattet på tur nordover sist sommer. Men så kom vinden, og det viste seg at den ankringsplassen vi hadde sett oss ut var altfor vindutsatt. Altså gikk vi til Bessaker, og her fikk vi lov til å ligge utenpå en annen seilbåt ved Ica-brygga. Kveldsturen gikk med Aurora og longboardet til det som må være Norges finest beliggende fotballbane, rett i fjæra. I løpet av oppholdet vårt fant vi ut at det har blitt bygget en ny marina i Bessaker, øst for havna og bak en molo. Denne er så ny at den er ikke merket, men her er det også gjestebrygge. Vi trivdes likevel veldig godt inne i havna, selv om det kommer litt skvalp fra båtene som passerer på utsiden.

Halten 64°10,2´N 09°24,7´E

Morgenløpetur med Aurora, styrketrening ala Martin på fotballbanen, en dusj i vannslangen på brygga, frokost og kaffe i sola ombord. Så mye bedre blir det ikke. Vi hadde tenkt å seile sørver mot Stokkvågen, men Halten fyr lå ute i vest og lokket. Dagen startet med 9 sekundmeter på platt lens, men så forsvant det meste av vinden. Da bestemte vi oss for å prøve lykken utaskjærs. Det var bra med swell, men lite vind til å begynne med. Endelig tok vinden seg opp og vi kunne seile for begge seil i 7-8 sekundmeter. Anastasia legger seg mye penere i vannet når hun går for seil enn for motor og vindstyrken gjorde det til en kremseilas.

Det er noe eget med å komme ut til et fyr og et fraflyttet fiskevær langt vest i Frohavet med sin egen seilbåt. Om kvelden møtte vi to damer og en hund på brygga. Aurora fikk seg en ny lekekamerat, og den ene av damene fortalte at hun var datter av de to siste fastboende på Halten. Foreldrene hennes reiste derfra i 1988 da fiskemottaket ble flyttet. Før det kunne det være mange hundre fiskebåter her i sesongen. Selv hadde hun gått på skole her til hun skulle begynne på ungdomsskolen. Da måtte hun til Frøya og året etter ble skolen nedlagt. Nå hadde hun kjøpt den gamle skolen på øya og innredet det som sommerhus. I disse varme tider var det mange folk i sommerhusene på øya.

Øyene på Halten ligger helt i utkanten av Froan, det største sammenhengende kystområdet som er fredet som naturreservat i Norge. Her er det et yrende fugleliv og på en rotur rundt fyret så vi både teist, ærfugl, skarv og lundefugl. Til tross for at vi sakte, men sikkert beveger oss sørover var det likevel for lyst til å se fyret sveipe over oss hvert fjerde sekund.

Ervika på Frøya 63°45´N 8°50´E

Dønningene var fortsatt merkbare da vi satte kursen sørover fra Halten fyr. I stedet for å seile korteste vei inn til fastlandet bestemte vi oss for å krysse Frohavet sørover. På den måten holdt vi oss hele veien i utkanten av regnet og tordenværet som herjet lenger inn. Vi hadde swellen mer bakfra i dag, men vinden var ikke mye å skryte av. Det ble en lang dag før vi nærmet oss Frøya og Sistranda, der vi trodde vi skulle legge oss for natta. Så viste det seg at for å komme inn i marinaen måtte vi seile over en grunne som er 1,8 meter på lavvann. Det var ekstremt fjære da vi kom, og vi hørte om flere båter som hadde tatt nedi. Det var vi ikke så lystne på, men vi var rimelig sultne og slitne også, og hadde heller ikke lyst til å gå så langt. På vei inn til Sistranda så vi noen master bak en molo og tenkte at vi kunne jo prøve. Her holdt Dyrvik båtforening til og her kunne vi være natta over.

Kvenvær på Hitra 63°32,1´N 08°23,3´E

I utgangspunktet hadde vi tenkt å seile rundt til Veiholmen og Smøla, men gårsdagens lange strekk hadde tatt på og vi sov over det som het vekkerklokker. Regnet hadde tatt oss igjen til gangs, og det fristet mest av alt med et litt kortere strekk. Ervika var gjestfri, men ingen sjarmerende plass, så vi bestemte oss for å flytte oss vekk fra fiskeindustri og til et hyggeligere sted for en ny runde båtfiksing, og kanskje litt tid på land igjen. Dagens mål ble Kvenvær på vestsiden av Hitra, et koselig lite sted med en tysk turist i hvert sjøhus. Da vi fikk opp kalesjen og satt under ullteppene med hver vår bok fikk vi følelsen av å være tilbake til da vi bodde i båten på Aker Brygge.

Vi fant ut at vi hadde bruk for en dag på land og litt tid borte fra alle båtproblemene. På servicebygget i Kvenvær hang det et stort kart med oversikt over områdets muligheter, og vi bestemte oss for å gå ”topptur” til Tonningen (230moh). Det var deilig å få gått i gang beina, og Aurora var faktisk sliten da vi kom tilbake til Anastasia etter å ha tilbakelagt omtrent 20 km. På vei ned fra Tonningen fikk vi øye på en nydelig sandstrand ved en av innsjøene. Munkedalsstranda var en perle av et badested, og det rareste av alt var at vi var de eneste som var der. Vannet var langt varmere enn hva vi hadde badet i tidligere, og håret fikk seg en omgang med både sjampo og balsam. Vårt behov for avslapning og sivilisasjon var dekket, en del nye problemområder om bord var blitt utredet og det var på tide å finne nye fine ankerplasser på veien sørover.