Naturlig Jobb: Økuller på Læsø

Skagen – Vesterhavn på Læsø – Sæby – Grenå

Økuller: ”uro, frustrasjon og irritasjon som forekommer ved lengre tids opphold på en (liten) øy eller i et mindre lokalsamfunn.”

Læsø er en idyllisk øy i Kattegat, omtrent 25 sjømil sør for Skagen. Det bor i underkant av 1500 mennesker på øya som dessverre lider av fraflytning, men om sommeren kommer sommerhusgjestene, seilerne og bussturistene og da myldrer det av liv. Så fryktelig mange seilbåter var det ikke da vi gjestet Vesterø havn i midten av august, men til gjengjeld sørget værgudene for at vi som lå der pent måtte være der også, i påvente av bedre vær.

Med kulingvarsel i hælene seilte vi det vi kunne sørover fra Skagen mandag morgen. Det er ikke særlig dypt noen steder i Kattegat og seilerennen til Vesterø var intet unntak med sine 3,5 meter. Vi ble nødt til å ta en paraderunde til ære for Læsøfergen som selvsagt var på vei ut da vi skulle inn. Vesterø havn er godt merket og det var god plass så sent på sesongen. Men det er jo en øy og vinden som satte inn de neste dagene fikk godt tak. Det ble fire nye netter med livet på skrå, en mengde fortøyninger til land og alle mulige lyder og ulyder. Enkelte kvelder kapitulerte vi og satte oss opp på det store oppholdsrommet tilhørende lystbåthavnen. Her kunne vi søke dekning mens vann og vind pisket om hushjørnene, og her kunne vi spre alle kartene våre utover de store bordene og se på mulige alternativer når vinden engang løyet og vi kunne komme oss ut av havna.

Læsø er en øy hvor man absolutt kan bruke flere dager, men det er noe med det å være værfast og faktisk ikke ha muligheten til å forlate øya (i hvert fall ikke i egen båt). Vi forsøkte å gjøre det beste ut av det og finne gode områder på øya hvor det også var litt le. Den første dagen dro vi derfor på sykkeltur ut til Storhaven gård (hvor Aurora ble bestevenner med et eselføll) og Læsø saltsyderi. Som vår kjære sykkelutleier, Jarvis, påpekte i sitt foredrag om Læsø, Danmark og Grønland; kjenner du saltets historie å Læsø så kjenner du også øyas historie. At man utvinner salt på Læsø er omdiskutert for jordsmonnet, og i gamle dager ble øya delt i to av ”Linjeveien”. På nordsiden av veien lå den gode jorda og på sørsiden den dårlige. Så sørget man for at alle innbyggerne fikk like mye jord på hver side av veien (med mindre man hadde oppført seg dårlig vel og merke).

På sykkelturen kom vi forbi noen små friluftsområder som vi gjerne ville tilbake og utforske. Neste dag tok vi derfor veien fatt med rulleskøyter og longboard. Inne mellom trærne på nordsiden av øya lå en godt beskyttet og tilrettelagt bålplass med tre gapahuker rundt. Vi hadde tatt med oss linsesuppe til middag og ingredienser til pinnebrød, og snart var det fyr på bålet. Det var en tiltrengt pause fra livet på skrå og ikke minst godt å vende tilbake til en annen type friluftsliv for en stund. Vi har riktignok fortsatt til gode å møte andre seilere som lukter av bål!

Fredag morgen stod vi opp grisetidlig. Båten hadde vært klar siden i går morges (men da var bølgene fortsatt for store og vinden for sterk midt imot) og nå var det forholdsvis rolig. Av sted kom vi, og ut havna til og med. Kanskje ville vi klare å komme oss til Hals eller Bønnerup i dag? Optimismen og iveren var stor etter fire dager i havn. Vinden og bølgene tok seg opp så snart vi var klar av moloen, og etter å ha krysset frem og tilbake i noen timer uten å komme nevneverdig sørover skjønte vi at vi kunne skyte en hvit pil etter nesen på Jylland. Vi var tross alt kommet oss av sted fra Læsø og måtte være fornøyde med det. Vi besluttet oss for å gå inn til Sæby, og takket være den alpine starten var vi inne til lunsjtider og kunne sove middagslur så snart vi hadde basket oss på plass mellom hekkpålene (det er ikke alltid så lett når de er tilpasset langt større båter enn Anastasia).

Etter en rolig natt i havn var vi klare for å komme oss sørover mot Grenå, og mot Martins familie. Det var meldt ok seilevind hele dagen og vi hadde trippelsjekket værkart og havprognoser. Likevel, været er en uforutsigbar størrelse og trykkene flytter seg noen ganger fortere enn DMI klarer å forutsi på forhånd. Vi kom ut for langt mer vind og bølger enn vi (og hunden) var komfortable med, men da Lyngby radio sendte ut sine gail warnings var vi allerede midt ute i det, med stiv kuling på kryssen og 3 meter bølger fra siden som brøt over oss. Det var ikke så mye annet å gjøre enn å seile igjennom det og håpe på bedre tider. Da vi endelig nådde Grenå havn var det for lengst blitt mørkt, til tross for at vi holdt en fart på nesten 7 knop, og dette er ingen enkel havn å ankomme i mørket. Med lommelykt til å lyse opp brygger og hekkpåler fikk vi til slutt buksert oss på plass. Og her lot vi Anastasia hvile ut en stund i påvente av at lavtrykkene skulle passere. I mens brukte vi tiden på å besøke venner og familie både på Jylland og Sjælland.