Naturlig Jobb: Huskyen Aurora Borealis

Aurora flytter inn

En dag skal jeg… Når jeg får tid skal jeg… Når jeg er ferdig med skal jeg…Når vi bor et annet sted skal jeg… ha en hund.

Vi maste og maste om både hund og kanin da vi var små, men med familie i Danmark og strenge karanteneregler lot det seg bare ikke gjøre. Nå er det riktignok fortsatt familie i Danmark, faktisk mer familie enn det var den gang. Det var bare det at det var noen nydelige huskyvalper i Mosjøen som manglet et hjem, og plutselig hadde jeg spurt rektor om lov til å ha hund på skolen, og plutselig stod vi der med en forskremt liten valp som ikke helt turte komme ut av buret sitt i bilen.

Alt til sin tid, sier bestemor. Innimellom er jeg er nok litt for utålmodig etter å få realisert mine drømmer. Jeg prøver å være en doer og ikke bare en sayer, men av og til må jeg gå i meg selv og innrømme at det hender det går litt vel fort i svingene. Hvert år samles de ansatte ved de frilynte folkehøgskolene i Midt-Norge til det sagnomsuste ”Trøndermøtet”. Til tross for at vår folkehøgskole ligger i Norland fylke, befinner vi oss fortsatt ganske midt i Norge, og skolen ble i sin tid også grunnlagt av en trønder. Derfor skulle jeg være med mine kollegaer til Surnadal på samling. At det var avreise til dette dagen etter vi ”bare skulle se på noen valper” og dermed hadde anskaffet oss hund var vel ikke helt optimalt. Men det meste går. Spesielt når man er to om det, og den andre faktisk har hatt hund før.

Aurora Borealis er født den 25. Mai 2013, og hun kom til oss den 13. Oktober. Helt liten var hun ikke, hun er jo tross alt en husky, men hun hadde ikke fått noe særlig barneoppdragelse (eller oppmerksomhet) de første månedene av sitt liv, så vi gikk i gang med det vi mente var den mest grunnleggende treningen. Og til tross for at hun nå har blitt ett år, er det jo fortsatt en del som gjenstår.

Vi skjønte fort at andre etasje i Gamlebygget ikke var helt optimalt for en hund (som ikke skal gå trapper som valp). Vi kastet oss derfor rundt og fikk bygd både hundegård og hundehus i løpet av høstferien. Etter hvert har vi innsett at Aurora er en uhyre sosial skapning. Hun vil helst være i nærheten av mennesker eller andre hunder. Flokkinstinktet er med andre ord intakt. Det er derfor mye bedre å stå ved et tre på skoleplassen hvor hun kan se på alle menneskene. På en folkehøgskole er det som regel liv og røre, og mange ”oppdragere”. Desto tommere blir det for en liten hund når elevene reiser hjem for sommeren.

Aurora liker seg nok aller best på tur. Hun vil helst være først når vi løper på ski, men i pausene er det fint å grave litt i snøen eller leke med snøballer. Om høsten er dessuten blader som flyr i luften en hit. Å ha hund er litt som å oppdage verden på nytt, fra et annet perspektiv. Hun gir oss uendelig mye selskap, og vi lærer like mye som henne. Sommeren 2013 fikk hun ilddåpen som skipshund ombord på Anastasia. Det gikk over all forventning!