Naturlig Jobb: Man må sørover for å komme nordover!

Siden sist har vi seilt Kirkehamn – Gyrahavn – Kvitsøy – Mosterhavn – Bulandet – Måløy.

På en og samme tid går tiden fort og langsomt når man er underveis med seilbåt. Fort fordi tiden måles i vakter, posisjoner, lykter, fyr og steder. Og fordi ingen dager er like. Langsomt fordi dagene er flytende og mettede, men med innslag av visse rutiner. Vi sover, vi seiler, vi spiser. Og en gang i mellom går vi på tur.

Noe av det sjarmerende med å bevege seg sjøveien er alle de små hyggelige stedene man kommer til, og alle de vennlige menneskene man møter underveis. I Farsund var vi nesten en hel gjeng som lå til kai over helgen. De fleste på helgebesøk, noen av oss i påvente av bedre vær rundt Lista. Aurora og jeg ble godt kjent med våre hyggelige båtnaboer som hadde fulgt oss hele veien fra Son og ikke minst de andre parene som seilte med hund.

Gyrahavn (WP 58°27,86´N 05°53,23´E).

Litt vest for Egersund, ut Nordresundet, ligger Gyrahavn, en idyllisk liten vik med brygge. Her fikk vi lov å legge oss utenpå en dansk båt som kom hele veien fra Skottland via Orknøyene, Færøyene og Shetland. I Stavanger hadde nytt og yngre mannskap mønstret på, og som svigersønnen ombord uttrykte det var han omtrent like glad for å være på land som Aurora. Selv om vi av og til kommer vel sent i havn (eller ankerdrammen trekker ut) må vi opp på de toppene som er for å se oss rundt. Du skal ikke så høyt før du har nydelig utsikt ut og oppover Jæren.

Kvitsøy fyr og Ystadbøhamn (WP 59°03,64´N 05°24,16´E).

Det ble en herlig morgen ut fra Gyrahavn. Ingen seilevind, men til gjengjeld en helt rolig dag på sjøen hvor man kunne sitte i baugen og vifte med tærne (eller ligge på bommen) når man ikke var på vakt. Vi bestemte oss for å besøke Kvitsøy rett sør for Skudeneshavn. Kvitsøy er et hyggelig lite øysamfunn med grønne sletter og mange mange sauer. Det visste heldigvis ikke Aurora da hun stakk av fra oss mens vi var opptatt med fortøyningene. Det ble nok litt for fristende med land rett ved siden av ripa. Den første fyrstasjonen på Kvitsøy ble bygget på 1700 tallet da Heinrich Pettersen under et forlis lovet Gud at han ville bygge et fyr om han bare overlevde. Fortsatt sveiper fyret over alle mastene som ligger langs bryggene når mørket senker seg over Kvitsøy.

Mosterhamn (WP 59°41,90´N 05°23,50´E).

Den siste tiden har vi vært fire mennesker og en hund om bord, men nå stod også pappa og Martin klare til å mønstre på (igjen for sist vedkommende). Vi ble enige om å møtes i Mosterhamn sør i Bømlafjorden, og da vi ankom ved ni-tiden på kvelden hadde Martin sine foreldre disket opp med middag til oss. Det er lite som smaker bedre etter en lang dag på sjøen. Vi følger med på værmeldingene både på nett og på VHF og forsøker å planlegge strekkene lenger nordover selv om ting forandrer seg hele tiden. Etter avgang fra Mosterhamn ble vi enige om å forlenge dagen med en nattseilas. Det vil si, med vinden midt imot var det ikke så mye seiling vi fikk til. Men det ble et bra langt strekk på 26,5 timer. Selv om vi var inne i Hjellestad en time om kvelden slik at Aurora fikk vært litt på land så var faktisk den siste etappen så lang at hun lærte seg å gjøre sitt fornødne på dekk. Til stor applaus fra alle om bord!

Bulandet (WP 61°17,1´N 04°38,2´E).

Vi bestemte oss for å gå til Bulandet, også kaldt Nordens Venezia med sine 365 øyer. På turen sørover for tre år siden besøkte vi naboøygruppen Værlandet og Alden. Etter litt over et døgn på sjøen fristet det med landkjenning for noen og enhver. I følge havneguiden for Bergen – Kirkenes (til sammenligning må det tre havneguider til for å dekke Oslo – Bergen…) begynner eventyret nord for Bergen. Her skal perlene ligge som på en snor. Vi jubler over å befinne oss nord for Oslo, og over å være kommet så langt som vi har allerede. Matros Matias mønstrer av i Måløy i kveld etter å, ironisk nok, ha gjentatt nøyaktig den samme strekningen om bord som for tre år siden – bare motsatt vei. Det er langt dette landet, det meste er fortsatt nord!