Naturlig Jobb: Dansk Friluftsliv

Sommerferien er over selv for folkehøgskolelærere og i dag begynner planleggingen av et nytt skoleår. Her kommer derfor siste sommerberetning om en padletur på Gudenåen sånn på litt på tampen!

”Ja, det er fint å komme hit, dere har jo ikke så mange fjell i Danmark akkurat”, var kommentaren fra paret vi møtte på Torghatten. Vi var på vei ned igjen etter vår visitt og hilste høflig som seg hør og bør i naturen. Og ble altså straks oppfattet som danske. Det er ikke så rent sjeldent at det er danskenes mangel på høye tinder som får nordmenn til å briske seg. Det til tross for at en rekke av førstebestigningene i Norge ble gjort av den danske klatrepioneren Carl Hall. Og det til tross for at veien opp til hullet i den berømte hatten er så tilrettelagt at det knapt kan få status som ”fjelltur”, og dessuten befinner seg hele 30 meter lavere enn Danmarks høyeste naturlige punkt. I tillegg må det nok nevnes at selv om fjellene er blant våre nasjonalskatter så finnes det nok av nordmenn som verken løfter et øyebryn for naturen vår eller for den saks skyld vet hvordan man skal begå seg ute i ”villmarken”, og samtidig nok av utlendinger som for lengst har opphøyet ”the northern playground” til en eventyrverden.

Og det er en fantastisk natur vi har, og jeg lengter alltid tilbake etter en tids fravær. Likevel vil jeg driste meg til å påstå at også våre naboland (og våre nabolands naboland osv.) byr på en rekke spennende områder verdt å utforske og i tillegg en mengde naturbaserte aktiviteter å fylle dagene med. Da vi, etter å ha lagt igjen Anastasia på Nesna, satte kursen sørover for den helt store familietouren hadde jeg et sterkt ønske om å klemme inn en dag med padling i løpet av vårt Danmarks opphold.

”Danmark har ikke mer natur igjen”, har jeg fått høre. Og bortsett fra noen kvadratkilometer som blant annet Lille Engmose er det kanskje ikke så mye som minner om fullstendig urørt natur i Danmark. Det trenger ikke bety at det ikke det ikke finnes rom for naturopplevelse. Jeg tror mye handler om perspektiv. Det er ikke alltid det bratte er bedre eller det ville vakrere. I hvert fall ikke uten at vi hadde hatt kontrastene. Som en venninne av meg, som også er friluftslivsveileder, sa så gledet hun seg til å kunne gå bortover igjen. De gruppene hun hadde med på tur skulle alltid opp på høyeste topp. Vi skal ikke undervurdere bortover-turene.

På denne turen til Danmark kunne vi gitt oss i kast med Vesterhavet, kanskje den villeste delen av den danske kystlinjen, men for meg var det helt fint å se en annen side av Danmark. Riktignok padler man langs bebyggelse noe av veien. Riktignok er det annerledes fordi man ikke bare kan gå i land der det passer en, slik jeg er vant til fra norske elver. Riktignok er det mye siv og gress som hindrer landgang der det ellers ikke er noen forbudt-skilter. Men det var likevel en nydelig padletur på Gudenåen fra Silkeborg til Tange Sø. En hegre fulgte oss hele veien, og vi stiftet bekjentskap med en hel rekke svanefamilier. Vi hadde nesten padlet alle våre 30 km før regnet innhentet oss. Da også til gangs slik at vi var totalt gjennomvåte selv om vi forsøkte å søke ly under trærne. Motvinden over sjøen helt til sist gjorde de siste kilometerne ekstra lange. Men så smakte det ekstra godt med tørre klær og en varm kopp kaffe etterpå.