Naturlig Jobb: Tusen tanker i hodet på én gang!

Hvert eneste år når én sesong går mot hell og en annen begynner å nærme seg, priser jeg meg lykkelig for at vi (fortsatt) har årstider. Jo mer jeg har reist til fjernere strøk, jo mer takknemlig har jeg vært for at det ikke er enten regntid eller tørke/sol, men en hel skala av variasjon fra kaldt og tørt, til rått og fuktig, til sol som faktisk varmer, til den kalde klare høstluften som ingenting kan måle seg med. Og når den kalde klare høstluften først har vist seg, da er det en ekstra bonus om vi igjen får en dag med sommersol før frosten påny tar oss. Vi har ikke bare årstider, vi har også innslag av andre årstider i den årstiden vi har (og ja, jeg velger bevisst å utelate klimaproblematikk og tendensen til ensretting av årstidene og heller nyte at de eksisterer akkurat her og nå, i hvert fall i denne omgang).

Utfordringen her nordpå er riktignok at barmarksesongen er relativt kort. I hvert fall sett i forhold til når skoleåret starter. Men kanskje er det også det som er sjarmen med det nordnorske friluftslivet. Spenningsmomentet rundt når frosten og snøen kommer i år er i hvert fall verdt å ha med seg i tankene når jeg nå sitter og skal planlegge året sammen med elevene. For det er ikke slik at jeg bare kan snu bunken og gjøre det samme som i fjor. Erfaringer fra mitt første år her oppe, sammen med innspill fra fjorårets elever, holder meg i tøylene og sørger for at linja ikke stopper opp, men hele tiden er i utvikling.

Utfordringen med høsten, som jo er den mest travle tursesongen, er jo at ikke bare skal jeg legge rammene for hele året med elevene, ikke bare skal jeg lage et opplegg for de tre neste turene før høstferien, ikke bare skal jeg sjonglere dagene denne uken i forhold til vær og ønsker, men det er også nå de fleste deadlines for kataloger og markedsføring ligger, og vi planlegger og diskuterer neste år og årene som kommer. Skjønt det jeg aller helst vil er jo å være ute sammen med de elevene som er her, akkurat nå.

Derfor bruker vi også litt ekstra tid på friluftslivslinja i forhold til hva som egentlig er satt av til undervisning nå på høsten. Friluftslivsaktiviteter kan vanskelig pakkes inn i altfor rigide tidsrammer uten at det blir stressende, og da forsvinner jo litt av poenget med å være ute i naturen. På folkehøgskole sier vi at vi har tid sammen, et hav av tid. Et helt år faktisk. Derfor tar jeg meg også tiden til at vi kan klatre den ekstra ruta, eller vi kan teste enda en utgang av grotta. Jeg vet at når elevene mine er ferdige her og skal ut av folkehøgskolebobla igjen, da vil også virkeligheten og tidsklemma innhente dem på ett eller annet tidspunkt. Jeg prøver derfor etter beste evne å gi de et år der tiden vi har sammen står i fokus. Naturen og aktivitetene tilrettelegger og binder sammen, men til syvende og sist handler det om menneskene, om elevene, om gruppen.

Rappell i Finnvika, med utsikt over Vefsn fjorden!

Australsk rappell!

Før elevene kom tok vi med oss 2. års eleven vår ut for å pusse litt i marka. Det har rukket å gro bemerkelsesverdig mye på de månedene vi ikke har vært der i sommer.