Helgeland bugner av topper
som venter på besøk, både langs kysten og i innlandet. Det har ikke blitt tid
til så altfor mange av de enda. Kanskje i mai, har vi sagt. Da roer det seg med
turer for folkehøgskolegjengen. Når så 1. Mai dukket opp som en fridag var det
vanskelig å velge. Vi endte til slutt opp med å kjøre innover i landet til
Korgen og deretter mot Røssvatnet. Langs veien til Hattfjelldal fant vi
parkering ved Stikkelvika og begynte oppstigningen først vestover og deretter
nordover langs ryggen på Kjerringtind.
En liten matbit måtte til
underveis, men likevel er ikke turen lenger enn at vi brukte tre timer fra gikk
fra bilen til vi stod på toppen, inkludert lunsj. Vi hadde et deilig værvindu
denne dagen og kunne se over til både Okstindan, Hjartfjellet og Kruttfjellet i
øst-nordøst. Røssvatnet, Norges andre største innsjø, lå som et teppe under
oss, og innover mot vest lå det deilige hvite topper og ventet.
På toppen av
Kjerringtinden var det vindpakket og skavlete, men lenger ned var det øverste
laget varmet opp av sola, og fjellskiene kom til sin rett. Enda lenger ned i
skogen ble gjennomslagene riktignok litt for store enkelte steder. Det gikk som
det måtte gå.
I dette
kvinnejubileumsåret 2013, hva passer vel bedre enn en topptur på Kjerringtinden
(1395 moh.) i Hattfjelldal 1. Mai? Martin og jeg hadde full likestilling i
arbeidsfordelingen på denne arbeidsfrie dag. Vi kjørte bilen hver vår vei, og
skiftet til å gå fremst på vei opp. Vi krysser fingre for flere slike mai-dager.
 |
| Kjerringtinden (1395 moh.) |
|
 |
| Lunsjpause. |
 |
| Solbriller må på på en dag som denne! |
 |
| På vei mot Kjerringtinden |
 |
| Martin har alltid krefter til litt lek. |
 |
| Nesten toppen. |
 |
| Utsikt sørover mot Røssvatnet |
 |
| Toppen! |
 |
| I vind og noen lokale skyer. |
 |
| Og så skal vi jo ned igjen! |
 |
| Ruta vår opp langs ryggen på Kjerringtinden. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar