Friluftslivsveiledning

FRILUFTSLIV NATURLIGVIS

Hvis vi ikke var blitt klatrere, ville vi sannsynligvis blitt forbrytere eller politikere alle sammen. (Klatrepionéren C.W Rubinson. Fjeldsport, 1924).

For meg var det ingen selvfølge at jeg skulle ende opp med å jobbe som friluftslivsveileder. Da jeg bestemte meg for å studere ett år med friluftsliv i Telemark var planen nettopp det. Ett år. Jeg hadde allerede en bachelor i utviklingsstudier, og skulle tilbake til faget på masternivå. Slik gikk det imidlertid ikke. Det ble to år med friluftsliv, kultur- og naturveiledning, og deretter master i idrett, friluftsliv og kroppsøving. Men selv om jeg her på folkehøgskolen jobber med friluftsliv hver eneste dag er det få som vet hva jeg egentlig har utdannet meg til.

Ferdigheter, kunnskaper, holdninger 

Jeg vil derfor komme med en påstand. Nesten uavhengig av hvilken utdannelse en velger og hvilken jobb en har, så koker det ned til ferdigheter, kunnskaper og holdninger. Å være friluftslivsveileder er intet unntak. Innenfor en friluftslivsutdannelse bruker jeg dele dette i to områder. For det første handler det om å bygge opp egne praktiske (og til dels teoretiske) ferdigheter innenfor ulike naturtyper og aktiviteter. Herunder kommer også kunnskap om friluftsliv i historiske og samfunnsrelevante sammenhenger. For det andre innebærer det å være friluftslivsveileder en form for pedagogisk kompetanse. Når du etter hvert selv behersker ferdighetene og besitter kunnskapen (i hvert fall til en viss grad), må du lære hvordan du skal lære bort. 

Friluftsliv og pedagogikk 

Men også her jobber vi med pedagogikk og friluftsliv på to måter, selv om de helst bør være sammenhengende. Vi snakker om en pedagogikk i friluftslivet og friluftslivet som pedagogikk. Der hvor pedagogikken i friluftslivet omhandler de metoder vi anvender når vi søker å lære videre ferdigheter og kunnskaper som trengs for å ferdes i naturen, så er det samtidig slik at vi som jobber som friluftslivsveiledere mener at friluftsliv innehar noen iboende verdier som kan bidra til menneskelig utvikling og modning. Innforstått er friluftslivet som pedagogikk en måte å realisere disse verdiene på.

Stikk i strid med det mange tror, nemlig at vi som jobber med friluftsliv bare ”går på tur”, så innebærer en dag ute i naturen med elever en kontinuerlig strøm av overveielser. En del av de omhandler sikkerhet. Konsekvensanalyser av hvor vi beveger oss, hvordan været utvikler seg, hvordan gruppa har det etc. I tillegg kommer de pedagogiske vurderingene. Hvordan skal jeg få frem det jeg ønsker at de skal lære i denne situasjonen? Skal jeg stille spørsmål, skal jeg vente til de selv kommer og spør, skal jeg instruere de, skal jeg la de danne sine egne erfaringer og vente til kvelden med å oppsummere?

Det er ikke så få arenaer vi friluftslivsveiledere skal beherske. Noe av det fascinerende med Norge er jo nettopp de ulike årstidene. Jeg har etter mange reiser rundt om i verden priset meg lykkelig for ta vi ikke bare har enten tørke eller regntid. Men de ulike årstidene muliggjør også et hav av ulike aktiviteter ute i naturen. Som folkehøgskolelærer innenfor friluftsliv skal du omtrent kunne gå både til lands og til vanns og i lufta med.

På studiet i Bø satte vi en gang i tiden opp en liste over hva som kjennetegner en god veileder.

En god veileder:

-       er oppmerksom overfor gruppens behov, gruppeprosesser og enkeltindivider.

-       er inkluderende, åpen for dialog og viser empati

-       tørr skjære igjennom og tar riktige beslutninger til riktig tid

-       har evne til å vurdere sin egen kompetanse

-       har de nødvendige kunnskaper og ferdigheter innenfor de aktuelle aktivitetene i de ulike naturtypene til ulike årstider (og føler seg trygg på hva hun kan).

-       har kunnskap om normer, lover og regler i naturen

-       er god til å organisere og sette sammen turer etter gruppas behov

-       bruker humor og skaper god stemning i gruppen

-       er god til å formidle og medvirker til refleksjon

-       har den nødvendige kompetansen for å kunne foreta gode sikkerhetsvurderinger i forhold til den aktuelle gruppen, området og været.

-       har god kompetanse innenfor førstehjelp og ulykkeshåndtering

-       er en god rollemodell og skaper trygge læringsrammer

-       har en grunnleggende respekt for naturen og miljøet, og evner å formidle dette.

I følge mine medstudenter i Bø handler det å være friluftslivsveileder like mye om menneskelige kvalifikasjoner. Etter hvert har det gått opp for meg at det vi betegner som friluftslivet som pedagogikk, den iboende læringen ved å ferdes som gruppe i naturen, i stor grad sammenfaller med folkehøgskolens pedagogikk.

Friluftslivet og folkehøgskolen

Så her kommer neste påstand. Friluftsliv, kanskje litt i likhet med det å være folkehøgskolelærer, handler ikke bare om en utdannelse og en jobb. For meg er friluftsliv en livsstil, og det gjennomsyrer så å si alle døgnets våkne timer. Med henvisning til Arne Næss vil  jeg hevde det i større grad handler om hvem du vil være, fremfor hva du vil bli. Dermed blir det heller ikke riktig når mange jeg møter bemerker at jeg er heldig som får jobbe med interessene mine. Når du jobber som friluftslivsveileder blir ikke friluftsliv en fritidsaktivitet i ordets rette forstand. Jeg var ikke forberedt på at det var slik det skulle bli i det hele tatt da jeg i sin tid begynte på friluftslivsstudiet. Jeg var sånn sett heller ikke forberedt på det da jeg var ferdig med å studere. Men noen ganger må en ut og jobbe med ting i praksis før en forstår meningen bak selv de videst favnende stortingsdefinsjoner.

Etter hvert har friluftslivsstudier blomstret, og i dag kan du studere friluftsliv ved en rekke undervisningssteder i Norge. Det er ikke nødvendigvis slik at alle ender opp som veileder innenfor det pedagogiske (friluftsbarnehager, uteskole, videregående, folkehøgskoler og høgskoler). Folkehelse, rehabilitering, gjenopptrening og bruk av friluftsliv i behandling av psykiske lidelser er ett annet stort fagområde. Friluftsliv i forbindelse med guiding, turisme, reiseliv og opplevelser et annet. I tillegg er det økende etterspørsel etter friluftslivsaktiviteter som et ledd i teambuilding innenfor næringslivet. Som sagt handler det like mye om menneskelige kvalifikasjoner, personlig engasjement og å finne det fokusområdet du brenner for. Jeg tror også perspektiver, engasjement og interesser endrer seg gjennom et livsløp. En utdannelse i friluftsliv er i grunnen bare starten på en (ut)danningsprosess som fortsetter hele livet.