Naturlig Jobb: februar 2015

Noen uker går igjen fra år til år på Toppen. Uke 7 er en sånn uke (å planlegge ut i fra uker, og ikke datoer, har jeg fått høre at er et lærerfenomen. Jeg bøyer meg for det, og lar meg gli inn i rekkene av de som deler året og livet inn med ukenummer). De tre første dagene i uke 7 reiser hele skolen til Hemavan, ett av Sveriges beste alpinanlegg. Riktignok gjorde etterdønningene etter Ole at årets tur var preget av mye regn og vind, men elevene overrasket oss gang på gang og mange holdt det gående i bakken til tross for at de var gjennomvåte etter én tur. Etter Hemavan kom vi hjem til fire dager vinterferie. Opprinnelig. Jeg innså kjapt at jeg var nødt til å ta igjen en del jobbrelaterte saker torsdag og fredag, men lørdag og søndag da skulle vi på tur!

Det ble en av de turene hvor man på forhånd gjerne skulle hatt mer tid og tenker at to dager er litt i korteste laget, men hvor du, når turen er ferdig, sitter igjen med en følelse av at du har vært på tur i mye lenger tid. Det er en god følelse. Mange har inntrykk av at mørketida i Nord Norge varer til langt ut i mai, men sånn er det heldigvis ikke. Dessuten bor vi jo forholdsvis langt sør i nord. Det går mot lysere dager, og selv om januarlyset har sin sjarm så er det like deilig hvert år når sola begynner å varme igjen. Lunsjpausene blir lengre og lengre.

Lørdag morgen pakket vi ski og pulk og hund i bilen og satte kursen for Haustreisen nok en gang. I dette området var jeg på tur med fjorårets friluftslivselever og her bruker snøen å være fin. Dagens mål var hytta til Torhild ved Gluggvatnet. Dit var det litt over en mil, og vi hadde god tid. Sola i skisporet skulle nytes til fulle. Vi fikk tilbud om å overnatte inne i hytta, men valgte å sette opp vår egen bolig, blant annet for å gjøre Aurora enda mer teltvant. Hun har dessverre mistet mye av pelsen sin i det siste, men fant seg godt til rette mellom oss under Martin sin dunjakke.

Vi hadde tatt med oss skiseil og håpet på vind nok til å leke litt på vannet, men da vi stod opp søndag morgen var det ingen bevegelse i teltet. Vi bestemte oss for å sette igjen pulk og ta med dagstursekker på skitur. Det var nydelige forhold med sol, hvite flater og nydelig løssnø. I skogen var snøen akkurat så dyp at vi kunne la Aurora gå fritt, hun gikk uansett ingen andre steder enn i sporene våre. Etter en noe sen lunsj i solveggen var vi klare for å returnere til parkeringen, men vi var nødt til å sjekke om den lille brisen i lufta var nok til å fylle våre små skiseil. Det viste seg å være akkurat nok til å frakte oss et stykke utover Gluggvatnet, men ikke helt nok til å krysse mot vinden. Like fullt var det en deilig avslutning på vinterferiedagene. Det ble mørkt før vi hadde tilbakelagt distansen ned til bilen, enormt fornøyde med utnyttelsen av to dager ferie.