Naturlig Jobb: april 2014

Vi hadde reist i nesten ett døgn da bussen satte oss av utenfor Farfuglaheim i Laugardalur. Passe slitne etter togturen fra Mosjøen til Gardermoen og deretter flyreisen til Reykjavik, og passe klare for å møte Island. Det er fordelen med å reise langsomt, man rekker å omstille seg slik at når man kommer frem er man faktisk fremme mentalt sett også. Vi la Mosjøen bak oss og flyttet Friluftsliv – into the north linja til den sørlige delen av Island for 10 dager.

I forkant av reisen hadde jeg valgt å booke alt av overnatting, transport og aktiviteter selv, og hver for seg. Uendelig mye mer jobb for min del, men uendelig mye rimeligere enn å la ett selskap ta seg alt sammen, og noe som i tillegg sikret at det hele var lokalt forankret. Jeg tror dessuten at noe av det jeg kan tilføre elevene på en slik reise er å vise at det finnes andre måter å reise på en charteturer til syden hvor, som en av elevene bemerket det, det vanskeligste med turen er å finne riktig buss til riktig hotell utenfor flyplassen.

Klare for avreise fra Mosjøen!

Kokende vann og klart vann

Vi startet riktignok som turister på ”Den gylne sirkel”, en introduksjon til Island og Reykjavik. Den gylne sirkel omfatter Geysirområdet (skjønt selveste Geysir har sluknet til tross for forsøk på å drille hullet større og fore med såpe… I dag er det Strokkur som er den største attraksjonen), Gullfoss og Thingvellir nasjonalpark. Sistnevnte er stedet hvor det første Alltinget ble etablert i år 930. Dette området skulle vi stifte nærmere bekjentskap med da vi dagen etter dro på snorkletur i Silfra.

Silfra er en kanal der de to tektoniske platene (altså Eurasia og Amerika) glir fra hverandre med i gjennomsnitt 2 cm hvert år. (Det betyr også at Island faktisk driver hver sin vei i to deler). Her finner vi verdens klareste vann, noe som skyldes at brevannet fra Langjøkul siles gjennom lavastein før det kommer til Silfra. Vannet blir aldri varmere enn fire grader uansett om det er sommer eller vinter, så vi var takknemlige for både fluffydrakter og tørrdrakter. Vi var heldige og hadde sol, og rundt oss lå snødekte fjelltopper. Det var en helt magisk opplevelse, og elevene var stille i lang tid etter at vi kom opp av vannet.

Tilbake i Reykjavik lå Laugardalslaug, ett av de største geotermiske badene, bare et steinkast fra vandrerhjemmet vårt. Her møtes lokale reykjavikbeboere for å løse verdensproblemer etter jobb, og her tilbrakte vi også store deler av kvelden etter snorkleturen. Kveldens høydare var uten tvil badedrakttørketrommelen ved overgang mellom dusj og garderobe. Genialt!

Island omtales som landet med varme og kulde. Store isbreer, kalde breelver og fossefall, varme kilder, geysirer og ikke minst vulkaner. Det er ikke få naturkatastrofer islendingene har måttet finne seg i opp igjennom tidene. Og dette er bare begynnelsen. Island er Europas yngste land geologisk sett og fortsatt i ferd med å bli skapt. Men sjelden har jeg sett noen utnytte naturkatastrofene til turistnæring i like stor stil. Det er skilt, tilrettelegging og gjerne museum ved hver minste gård som har hatt nærkontakt med aske. Så er da også turisme Islands nest viktigste inntektskilde.

Strokkur spruter kokende vann 30 meter opp i luften med 5-7 minutters mellomrom.

Klare for snorkletur i Silfra!!!

Fornøyde med fluffydrakter og tørrdrakter!

Foto: Dive.is

Islandshester og hvaler

Ett av ønskene til elevene for Islandsturen var en ridetur på Islandshester. Én av dagene tok vi derfor turen ut til Eldhestar og tilbrakte dagen på hesteryggen under fjellene og langs elvedeltaet ut mot havet. Islandshestene har beholdt sin rene rase helt fra de kom til Island, og reglene er strenge. En hest som transporteres ut av Island får ikke lov å vende tilbake. Slik har generasjoner av hester tilpasset seg både klima, menneskene og bruksområdene. De er rolige og lite skvetne, selv med uerfarne ryttere på ryggen. Store deler av dagen fikk vi tølte, islandshestene naturlige gangart (de er eneste hesterasen som ikke må læres opp til dette).

Mange beskriver det som at det ser ut som om hestene flyter av sted fordi de bare har ett bein i bakken av gangen. At det langt fra så sånn ut, eller for den saks skyld føltes slik, når jeg satt på er en helt annen sak. Etter noen timer langs Reykjafjell før lunsj sammen med Leikur trodde jeg at jeg begynte å få det til litt, men så etter lunsj var det Loa og jeg som skulle bli venner og hun var av et helt annet kaliber. Det var bare å begynne forfra igjen.

Den største turistfella vi gikk i var kanskje hvalsafarien. Elding er det eldste hvalsafarifirmaet i byen, og driver også en del forskning. Guiden vår kunne en hel del om hvalene vi så, og vi så mange flere enn det som tydeligvis er normalt på denne tiden av året: 5-6 knølhvaler, et par minkhvaler og en hel del niser. Det overskygget nesten det faktum at en stor fransk gruppe okkuperte store deler av båten. Jeg tror både elevene og jeg kom til samme konklusjon: den kuleste måten å se dyr på er definitivt når du tilfeldigvis kommer over de i deres rette element mens vi allikevel er på tur, ute og padler eller seiler. Men for all del, hvaler er fascinerende dyr også fra turistbåter!

Ridetur langs med fjellene!

Hvalsafari i fjorden Faxfloi.

Roadtrip til Vík

Etter noen dager i Reykjavik og omegn hadde jeg leid bil for oss i tre dager og vi dro på Roadtrip langs sørkysten. Elevene ble stuet sammen, og musikken overtok etter hvert for den islandske radioen. Vi var i gang, og første stopp var Skogafoss, én av Islands mange fantastisk store (62 meter høy og 25 meter bred) og fantastisk flotte fossefall. Neste stopp var Solheimajøkull, en brearm av Myrdalsjøkull, Islands fjerde største bre. Her var vi på egenhånd, med undertegnede som instruktør, men mine bekymringer for den ukjente breen var grunnløse. Solheimajøkull var en veldig snill bre og helt fri for snø.

Vandrerhjemmet i Vík var et ufattelig koselig sted. Mye mindre (naturlig nok siden Vík er betraktelig mindre enn Reykjavik med bare 300 innbyggere), hjemmekoselig og stilfullt på en gang. Spesielt godt likte vi hyllen med te til fritt bruk.

God stemning i baksetet på vei til Vík!

Bretur på Solheimajøkull.

Det er de små øyeblikkene…

Inn på lavastranda i Vík ruller Atlanterhavet med store og voldsomme bølger. De har formet kysten gjennom årenes løp. Vi brukte en dag på vandreturer for å se på ulike naturformasjoner langs kysten. Og til tross for at dette var en dag helt uten de store guidede opplevelsene, eller kanskje nettopp derfor, står det igjen som en av de fineste dagene. Det er de små øyeblikkene som gjør det. De som er vanskelig å gjengi til de som ikke var der, fordi stemningen vanskelig kan beskrives på en rettferdig måte. Ett sånt øyeblikk var det da hele gjengen løp barbeint på stranda og danset crazy chicken så det ljomet i fjellene. Og sånne øyeblikk var det ofte om kveldene når vi oppsummerte dagens episoder med mye latter.

Dyrholaí.

Mot Reynisgardar i bakgrunnen.

Spabad i Atlanterhavet med krykker!

Running on the beach session på lavastrand i Vík.

Læreren må stå på hodet-session!

Fine gjengen!

Kristin tok seg en dusj og testet goretex klærne under Seljalandsfoss.

Reykjardalur og den Blå lagune

Islandsturer blir fort en slags badeferie, om enn noe annerledes enn hva ordet vanligvis assosieres med. På vei tilbake til Reykjavik stoppet vi i Hverdagerdi hvor jeg hadde funnet frem til en vandretur opp gjennom Reykjardalur. Her kommer man etter omtrent fire km til et sted hvor de varme kildene (som jo er nær kokepunktet) blander seg med elva, noe som gir en behagelig badetemperatur. Vi syntes det var helt fantastisk å kunne vake rundt i en elv i nesten en time når kalenderen viste 8. April!

Siste dagen på Island ble vi ”vanlige” turister igjen og avla Den blå lagune et besøk. Etter rundt tre timer i vannet hadde vi alle grodd svømmehud mellom tærne og var fornøyde med fire bad utendørs i løpet av 10 dager i april.