mandag 5. august 2013

Det er mange inntrykk siden!


Siste etappe bestod av Ylvingen – Hjartøya – Nesna. Etter en spennende innseiling er vi nå i faktisk fremme på Helgeland for denne gang. Her kommer siste del av Den lange veien hjem!

Ylvingen (65°38,2N 12°8,9E)
Etter et pitstop i Brønnøysund for å handle mat loffet vi videre mot Ylvingen, en idyllisk liten øy øst for Vega. Vi kom inn samtidig med ambulansebåten, og det var ikke noe opplagt sted vi kunne legge oss så ble brått litt usikre på om det egentlig var plass til oss. Det har blitt mudra opp og anlagt en ny flytebrygge her, men inntil videre er det fortsatt ikke dypt nok for seilbåter som oss. Vi prøvde lykken ved den noe slitne flytebrygga ved café Himmeblå. Etter at en fiskebåt dro sin vei kunne vi forhale oss rundt til en litt dypere plass og sov noe roligere. Tidevannsforskjellen er ikke på sitt største, men det er greit å være den sikre siden.

For de som har sett NRK serien ”Himmelblå” (noe undertegnede ikke kan skryte på seg), så kan vi berette om grundige opplysningsskilt på øya om alt som omhandlet innspillingen. Alle husene som ble brukt i innspillingen er dessuten merket med blå postkasser. Café himmeblå drives av en hyggelig og hjelpsom dame. Vi håper tv serien lokker enda flere turister til denne vakre øya.

Hjartøya (WP 66°0,6N 12°23,8E)
Ingenting er som å våkne til at solen skinner ned igjennom luka. Dyner, puter og tepper ble hengt ut til tørk og frokostkaffen ble inntatt på dekk under alt sammen. Litt som når jeg er ute og reiser og har noen punkter på ønskelisten over hva jeg vil se, hadde jeg også sett meg ut enkelte steder jeg kunne tenke meg å ankre opp underveis i sommer. Hjartøya ved Herøy var ett av disse stedene. Hjartøy sies å være én av de eldste boplassene i Herøy, med gravrøyser opp til 1500 år gamle. Rundt år 1900 bodde det 60 mennesker her, og som det blir påpekt var det ikke alle som nødvendigvis så på sentraliseringen eller ”omstillingen” etter krigen som et samfunnsgode. Enkelte skulle nok ønske at velferden kom til Hjartøya fremfor at de måtte flytte fra heimplassen sin. Og vi forstår godt hvorfor. Bukta innenfor Hjartøya viste seg å være kanskje turens fineste svaiplass med utsikt til Søstrene i øst og Dønnamannen i vest.

Å komme inn i en vindstille bukt, gå en tur på land og se hunden løpe fra seg, ro tilbake til Anastasia, ta et bad i havet og deretter en ankerdram dekk - stort bedre blir det ikke!

Ankomst Nesna
Ankomst Nesna ble noe mer spennende enn planlagt. Etter en dag med langt mer seiling enn vi hadde turt å håpe på nærmet vi oss reisens ende, men Anastasia fornekter seg ikke. Nesna er en travel havn og med ferga hakk i hel durte vi inne mot moloen, da motoren plutselig sa stopp. Vi forsøkte igjen, men uten at motoren ga noen form for trekkkraft. Så der lå vi et splittsekund og vaka midt i innseilingen mens ferga hvert øyeblikk ville runde rundt og ikke ha sjans til å bremse før oss… Heldigvis kom det en vennlig motorbåt som vi fikk kastet et tau til og som trakk oss inn i havn. Det hele tok sikkert maks 30 sekunder fra motoren stoppet, men føltes unektelig mye lenger (halvannet minutt senere var ferga inne, så vi hadde ikke så mye ekstra tid heller). Motorbåten hadde også god fart med 3 knop inn i havna, og vi hadde vårt fulle hyre med å stoppe siget da de slapp oss inne ved gjestebrygga. Nok adrenalin for vår del, hvem trenger vel ekstremsport når man har en 30 år gammel båt? Men nå er vi i havn og det er på tide å oppsummere sommerens vakreste reise.

Ofte når vi er på tur står opplevelsene i kø. Ikke fordi det nødvendigvis alltid skjer så mye, men det gjør det jo på en eller annen måte likevel. Når vi så snakker om noe som har skjedd i starten av turen pleide en av elevene mine sist år å bemerke at ”det er mange inntrykk siden det.” Og det er mange inntrykk siden vi kastet loss i Son.

Av høydepunkter fra årets seilas må nevnes:
-       Den deilige starten på turen og gjestfriheten ved første overnatting på Vestre Bolærne.
-       Følelsen av å komme inne fra motvind, motsjø og heftig stamping til vindstille og sol i Portør.
-       Sommerfølelse gjennom Blindleia
-       Alle de hyggelige båtnaboene i Farsund
-       Aurora i redningsvest; på dekk, på lillesøster, i lillesøster, på taket av kalesjen, på magen til alle de som sover nede i salongen…
-       Ingvild sine ingefær- og peppermyntekjeks
-       Tid i baugen over Jærens rev
-       Fyret på Kvitsøy som sveipet over oss hele kvelden
-       Café Anders´ ovnsbakte bønner
-       Tett tåke over Stadt og pappas bursdag!
-       Lundefugler på Runde
-       Tannpuss i solnedgang over Hustadvika
-       11 fisk i garnet
-       16 sekundmeter over Folda (til tross for at yr holdt på sine 2 m/s hele dagen)
-       Longboarding i Solemsvågen
-       Den nydelige bukta omkranset av Hjartøya – beste svaiplassen
-       Vårt hyggelige mannskap på turen og vennebesøk i havn
-       Alle bekjentskaper til lands og til vanns takket være Aurora
-       Adrenalinkick ved innseiling til Nesna
-       Det hyggelige paret som ga oss haik fra Nesna til Mo med fire store bagger, en matpose, en pose hundeting, et hundebur, et longbard og en hund!

Jeg er fire og en halv flaske gammeldansk fattigere (tør ikke regne på øl og rødvin), og vi har tilbakelagt litt over 850 nautiske mil. Tusen takk til dere som har fulgt oss på veien. Nå venter jeg på at landsyken skal komme og ta meg! 

Ett av de aller første bildene fra turen. Krigsseilerminnet, Stavern. Foto: Martin Pedersen.

Ankerdram på Bulandet etter 26,5 timer på sjøen. Foto: Ole Jonny Trangsrud.

Matias, ser du den grønne staken der? Foto: Ole Jonny Trangsrud
Runde havn!
Lundefugler!!! Foto: Martin Pedersen.
Nattseilas over Hustadvika. Foto: Martin Pedersen.
Stokksund og Kuringvågen marina. Foto: Martin Pedersen.

Villa Havn!

Aurora på utkikksvakt! Foto: Martin Pedersen.

Tigerdyret til Aurora kom ombord i Farsund. Tre uker senere var det ikke så mye tilbake...

Longboarding i Solemsvågen, Leka.

Torghatten! Foto: Martin Pedersen.

Café Himmelblå på Ylvingen.

Vakreste svaiplassen i Hjartøybukta. Foto: Martin Pedersen.

Tur, bad og ankerdram! Foto: Martin Pedersen.

Vi er blant kjente fjell igjen, og søstrene danser i kveldssolen!

Turen avsluttes med et dykk for å sjekke at propellen har det bra!


Tusen takk til mannskapet som har vært med oss på deler av turen nordover! 










Matros Matias. Foto: Martin Pedersen.
Matros og skipsfotograf Ole Jonny (eller Kaptein Haddock om du vil...) Foto: Martin Pedersen.

Mentor Kjendlie (også kaptein på Beerenberg til vanlig)

Førstereis (rask aspirerende til matros) Ingvild

Matros Bang (til vanlig én av kapteinene på Rabalda). Foto: Martin Pedersen.

Matros Herholdt (til vanlig den andre av kapteinene på Rabalda). Foto: Martin Pedersen.

Matros og skipsmekaniker Pedersen.  
Skipshund Aurora (og yngste besetningsmedlem). Foto: Martin Pedersen.
Kaptein Lise (Fisle blant venner). Foto: Martin Pedersen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar