Møte med lokalfolk på Reinfjellet

Det har regnet og blåst konstant de siste to ukene. Gamlebygget har blitt ristet i grunnvollene sine og Aurora har stått med halen mellom beina. Snøen har smeltet vekk nede i byen og på jordene rundt. I stedet har veiene vært oversvømt og åpne flater blitt til skøytebaner. Men vinteren er langt fra over, lovte de innfødte.  Og plutselig i løpet av en natt lå det 30 nye centimeter med snø som ventet på å bli brukt til noe fornuftig.

Det mest fornuftige vi kunne komme på denne søndagen hvor sola endelig skinte, og til og med varmet, var å utforske et nytt fjell. Nærmere bestemt Reinfjellet. Topptur med hund stod på programmet. Nå er riktignok Reinfjellet av de snillere toppene i området. Vi skulle ikke opp mer enn 360 høydemetere til ”Ølløvtuva”. Terrenget er slakt porsjonert utover slik at det ikke er noe problem for en liten hund å følge med.

Vi hadde ikke gått særlig langt før vi møtte et ektepar på skitur. De hadde hytte i nærheten og delte villig av sin kunnskap om området. De kunne fortelle hvor ”alle” gikk, og hvor de som ville ha utsikt gikk. De visste hvor de fleste spor førte hen, hvor det var trygg is, hvor vi kunne finne fine nedkjøringer og de kunne berette om en kar som tidligere på dagen hadde gjort et dårlig veivalg. De pekte ut sporene hans for oss, han var helt klart ikke lokalkjent. Etter en stund skiltes våre veier og vi bega oss videre langs det vi mente var utsiktsruta til ”Ølløvtuva”.

På en del av mine reiser rundt om i verden har jeg ofte møtt mennesker (såkalte lokalkjente) som ivrig peker deg i den ene eller andre retningen når du spør om veien. Det skjer med den største selvfølgelighet også selv om de ikke aner hvor stedet du spør etter ligger. Eller i hvert fall vet de ikke nødvendigvis hvordan du skal finne veien dit. Men å ikke kunne hjelpe ville vært uhøflig, og de fleste hvite løgner oppklares med et skuldertrekk og et smil.

Vi var noe heldigere denne søndagen på Reinfjellet. Det lokalkjente ekteparet visste faktisk hva de snakket om, og det ble en deilig tur, til og med noen sving i nysnøen. Om fiskevannene er så gode som de lovet, det gjenstår riktignok å se! 

Martin og Aurora i fint driv.

Aurora er fortsatt ikke ferdig med gravingen...

Familieportrett på toppen!

Med utsikt mot Lomsdal og Visten.