Naturlig Jobb: BORG-NY

Hva gjør du når prosjektet elevene og du har brukt hele dagen på kollapser under 10 minutter før dere er ferdig?

Det gjenstår én eneste linjeuke for vinteren. Det vil si én eneste hel uke til å gjøre de siste tingene vi har drømt om mens det fortsatt ligger vintersnø (legg merke til at jeg skiller mellom vintersnø og vårsnø. Ikke fordi vårsnø er noe dårligere, det er bare vårsnø, ikke vintersnø). Elevene måtte prioritere, komme med sine ønsker. Og deretter håpe på at værgudene stod de bi.

Uka før hadde det vært mildvær og deretter hadde det fryst på igjen. Skarelaget på toppen av snøen var tjukt og hardt. Med elimineringsmetoden endte vi likevel opp med å skulle grave snøklokke akkurat denne tirsdagen. Den andre halvdelen av gruppa var på hundekjøring, og i morgen skulle vi bytte.

Å grave seg ned i tide er jo en av fjellvettreglene, og det er kjekt å vite hvordan en kan innrette seg en bolig i snøen. Snøklokke er en noe enklere variant enn snøhule eller kantgrop. Den krever ingen skavler, bare snø på bakken, og tar forholdsvis kort tid å lage. Nå skulle det riktignok ikke gå helt etter boka denne dagen.

Sola skinte fra klar himmel og vi priste oss lykkelige for at vi ikke måtte være inne og øve til teaterforestilling eller konsert. De beste samtalene med elevene skjer gjerne i forbindelse med en aktivitet. Latteren og historiene sitter løst med en spade i hånda. Det er gøy å grave i snøen. Å skape noe. Aller morsomst er det nok de gangene en ikke blir beordret til å grave noe, men spontant starter av seg selv. Plutselig står det en snømann der! Men elevene hadde tidligere ytret ønske om at de ville prøve å lage sin egen snøbolig, så jeg så det som min oppgave å motivere de til å fullføre det.

Snøforholdene var ikke helt optimale. Vi pakket og klappet, og kunne sikkert pakket snøen enda mer sammen. En snøklokke fungerer slik at konstruksjonens styrke kommer etter hvert som snøen setter seg. Den hadde nok ikke satt seg like mye som elevene trodde da de hadde hulet ut ferdig og så kastet en siste tung snøklump på toppen. To elever satt inni, jeg lå i inngangen og gravde og plutselig raste det hele sammen.

Det gikk rimelig fort fra jeg kjente det raste til jeg stod på kanten av det som for få sekunder siden var en snøklokke. Heldigvis var det snakk om små snømengder, selv om elevenes sammenligning med snøskred var nærliggende. Jeg så dagens innsats for å motivere til snøklokkegraving renne ned fra toppen av Halsøy og ut i fjorden.

Men sånn fungerer det ikke blant friluftslivselevene på Toppen. Det som møtte meg da jeg nådde kanten av snøklokka var to ansikter i latterkrampe og et utbrudd fra en av elevene: ”Nå kan vi bruke det til Snøballborg i stedet. Vi kan kalle den for Borg-Ny!”.