På jakt etter vind - med kite og skiseil

Den norske naturen er en fantastisk lekepark som venter på at vi skal ankomme med kreativitet, improvisasjon, innovasjon og åpne sanser. Ulike mennesker finner sine egne prosjekter i de forskjellige naturtypene og –områdene. For noen av oss er det vanskelig å velge hva vi skal bruke fridagen til. Ligger snøen hvit og lett roper skiene på oss, er det rundt 0 grader lokker isklatringen, er det meldt god vind frister skiseil og kite med sin tilstedeværelse. Vi tilpasser aktivitetene våre etter vind- og værforhold.

Som folkehøgskolelærer på en friluftslivslinje bør en derimot ha en plan. I hvert fall i utgangspunktet. Om den er skrevet eller bare finnes i hodet er ikke like relevant for alle. Men en bør ha gjort seg noen tanker om hva en skal bruke de kommende ukene til. Det er ikke alltid like enkelt å leve opp til som friluftslivsveileder. Ofte har elevene kommet og spurt: ”Hva skal vi neste uke”. Og jeg blir de svar skyldig. Jeg har mange idéer, mange potensielle planer, men det kommer an på været.

Jakten på snø denne vinteren ble derfor etter hvert til en jakt på vind. Jeg sjekket værmeldingen flere ganger om dagen i over en uke for myrområder, innsjøer eller jorder som kunne egne seg til kiting og skiseiling. Helst uten altfor mange hus, telefonstolper og strømledninger i nærheten. Og selv om jeg fant ideelle steder etter hvert, var det ikke alltid vinden valgte å blåse akkurat der.

Denne gangen valgte jeg derfor å flytte på oss for å se om vi skulle være så heldig å finne mer vind utover fjorden. Dessuten var det meldt betraktelig mildere ved kysten enn innerst i Vefsnfjorden. Det er jo en del av gamet at vi ikke alltid vet hva vi får, og at vi må tilpasse oss de naturforholdene det nå engang er. Dette måtte jeg også prøve å forberede elevene på. Vi skulle på roadtrip så jeg startet en buss, lastet om bord og utover bar det.

Veiene i Nordland minner nok en del om Vestlandet. Min danske samboer er til tider bestyrtet over at det som betegnes som europavei i Danmark, og som innebærer en fire felts motorvei, har samme betegnelse som den veien som slynger seg tvers igjennom Mosjøen med hastighetsgrense på 50 km i timen. Selv har jeg blitt avskrekket etter noen år som leirsjef for DNT sine base camper ved Jostedalsbreen. (Og krysser fingre for at vi ikke møter lastebiler på det smaleste).

Utover langs fjorden, over en bro, ut av bilen for å sjekke vinden. Jo, vi prøver her. Vi må bare finne et sted å parkere først. Ut med folk og utstyr, på med ski og så labber vi tilbake til myrområdet. Kiter og skiseil pakkes ut, så er vi klare. Nesten.

Av og til må en ha litt starthjelp for å få opp kiten! 

Kiten på vei opp eller ned? 

Det er greit å bruke hele kroppsvekten når vindkastene kommer! 

Det må noen prøverunder til med kitene. Vinden var svak da vi startet, men den tar seg heldigvis opp i løpet av dagen. Skiseilene er gode å ha. Linene er kortere, og det er mindre sjanse for at de vikler seg fast i hverandre. Både Liv Arnesen og Børge Ousland brukte skiseil på deres polferder. Til og med Nansen brukte en del av teltet som skiseil på sin berømte ferd over Grønland på slutten av 1800-tallet. For nybegynnere kan skiseilene fremstå som lettere å håndtere og læringskurven er bratt.

Kitene flyr høyere og får en del mer ”power”. For noen er dette toppen av lykken. Ingenting er som når man knekker koden for hvordan det hele henger sammen, og det blir du som styrer kiten og ikke omvendt. Det er ikke sikkert vi får så mange flere vind-dager. Men grunnlaget er i hvert fall lagt, og forhåpentligvis er nysgjerrigheten vekket! 

Kiteren begynner å ha kontroll over kiten

Fin flyt over myra!