Naturlig Jobb: Friluftslivets stigespill

”Hvor skal dere bo mens dere fikser på seilbåten i sommer” spurte en venn meg. ”Vi sover nok bare i bilen,” svarte jeg. ”Din lassaron ass”, fikk jeg tilbake. ”Men du har valgt det selv!”. Og det har jeg jo, skjønt jeg av og til lurer på hvorfor jeg alltid tar avgjørelser som medfører at jeg ender opp som nomade.

Én ting er jo å leve livet som tørr nomade. Noe helt annet er det når hunden er våt, du er våt og alle klærne dine er våte. Da jeg skulle på kajakkurs i Oslofjorden og kom hjem til bilen med en hel pakkpose med saltvannsvåte ullklær, våtdrakt og våtsko hver dag, må jeg innrømme at jeg ønsket meg et tørt og varmt badeværelse bare bitte litte grann. Midt oppi dette skulle Aurora i barnehagen på dagtid hos en venninne og hennes hunder, som ubeleilig nok skulle flytte akkurat den helgen. Hundene hadde det helt fint og klarte seg selv i alt flyttekaoset, men hennes naboer så unektelig litt rart på meg da jeg satt og kokte varmt vann (og senere middag) på primusen ute på gårdsplassen fordi kjøkkenutstyret alt var flyttet. Men kajakkurs ble det, selv om jeg brukte et par dager på å tørke opp i etterkant.

Sertifisering og erfaring

Jeg er breinstruktør, klatreleder inne og aktivitetsleder kano. Jeg har båtførerprøven, VHF sertifikat, Day skipper coastal waters og fritidsskipper sikkerhetskurs, skred metodekurs, jegerprøven, advanced open water diver og swift water rescue technician i tillegg til en rekke andre kurs innen ulykkeshåndtering, redning og førstehjelp. Og dette er bare begynnelsen på en livslang rekke av kompetanseområder med ulike stiger hvor du klatrer nivåer, og som må holdes ved like og oppdateres. Jeg er langt fra ferdig…

Og ett av mine ”hull” var havkajakk. Ikke sånn å forstå at jeg aldri har sittet i en havkajakk før (det hadde jeg riktignok knapt nok første gang jeg ble bedt om å holde et introkurs for ungdom), men jeg hadde ingenting formelt på det området, det vil si, ingenting på papiret. I veldig mange tilfeller blir jeg kastet ut i situasjoner, bedt om å undervise i noe som ikke er mitt fagfelt. Det går som regel bra, men for en gang skyld bestemte jeg meg for at jeg ville ha lov til å være nybegynner og gå stigen fra starten. Det er dessuten alltid nyttig å se hvordan andre holder grunnkurs, og plukke opp tips både pedagogisk og ferdighetsmessig.

Til alt hell var jeg overmåte heldig mer kursholderen. Pål Trygve er en erfaren kajakkpadler og evnet å tilpasse kurset etter gruppas nivå fremfor å slavisk følge en grunnkurs manual. Det krever stor trygghet på egne ferdigheter, og en god porsjon pedagogisk innsikt å improvisere ut fra et kursopplegg slik at man møter deltagerne der de er. Visse elementer skulle vi jo gjennomføre, men innenfor gitte rammer er det store muligheter for å variere hvordan og i hvilke omgivelser en legger opp et kurs.

”Ja, jeg har jo ingen pedagogisk friluftslivsutdannelse”, påpekte instruktøren. Og det gikk opp for meg (igjen) at det er jo faktisk sånn det fungerer. Du trenger ikke lese pedagogikk for å bli kajakkinstruktør, men jeg er så vant til at de jeg omgås som holder kurs også jobber med en eller annen form for friluftslivsundervisning. Dessuten jobbet Pål Trygve med oss på en problemløsende måte hvor vi fikk prøve først selv før han kom med forslag til løsninger. Ofte er det heller ikke én fasit på hvordan en skal gjøre noe. Du må velge selv ut fra hva som fungerer for akkurat deg. Men enkelte instruktører har mer enn nok med å gjennomføre det som står på sjekklisten, og veldig mange er tryggere på å vise selv enn å la deltagerne prøve først på egen hånd.

Min gruppe denne helgen var en forholdsvis sterk gruppe med en del erfaring allerede. Det kom godt med for det blåste opp i frisk bris, kanskje mer i kastene. Ikke akkurat grunnkurs vær, men etter at Pål Trygve hadde sett oss an en stund fikk vi prøve oss i bølgene. Det var også på ønskelisten til flere av kursdeltagerne å avansere fra godværspadler til å beherske litt bølger og vind. Vi ble ekstremt gode på å lage flåter! Jeg forsøkte å overføre så mye jeg kunne fra elvekajakk- og kanoverdenen, og da jeg fikk en lynsinstruksjon i rulle på slutten av kurset (og ikke minst fikk det til) var min dag komplett!

Så er det jo sånn med alle praktiske ferdigheter at de må holdes ved like. At du er sertifisert betyr ikke at du er ferdig utlært, i tillegg kommer erfaringen. Det er nødvendig å bruke det du har lært, repetere, såkalt ”hands on training” (for å låne et begrep fra SAS igjen). (Innenfor enkelte miljø er riktignok nettopp striden mellom mange, mange års erfaring og monopol på sertifisering én av de bitreste kampene). Det er så altfor mange ting som er morsomt å holde på med, og som det er givende å videreføre til sine elever. Det sier seg selv at det blir lite tid til å sitte stille når en skal være multikunstner innenfor friluftsverdenens stigespill.