Naturlig Jobb: Om Murphy og litt om båtlivets gleder

Opprydding i strømkabler, ny lader og ladeseparator, ny forbruksbank, nye LED lamper, nye ledninger, ekstra bryterpanel, skraping, priming, bunnstoffing, vask, epoxy, gelcoat, sikaflex sliping, oljeskift, vedlikehold av motor, drev, propell, sinkanode, vask og reparasjon av kalesje, nytt gassopplegg. Trimme rigg, vaske dekk og fendere, polere, lakke badeplattform, vaske storseilfall, bytte rekkestøtte, utlaste fester. I tillegg til en rekke mindre prosjekter av typen: feste manglende bolt i badeplattformen, skru om et hengsel som ikke passer, sy i knapp i puter, stramme alle slangeklemmer, installere nytt dosete, fikse en radioantenne og ikke minst vaske kjære Anastasia innvendig.

En vanlig dag på land
Vekkerklokka ringer klokka 07.00, men blir raskt utsatt til nærmere 8. Mens vi prøver å våkne ringer Martin sin far for å spørre om noe vi har grublet på i løpet i natten. Den ene går en tur med hunden, den andre setter frem muslì, youghert og koker kaffe på primusen. Vi gjennomgår dagens program mens vi spiser, og én eller begge kjører av sted til biltema, seatronics, maritim, jernia, jula, felleskjøpet eller et annet sted hvor vi muligens får tak i det vi trenger. Vi ringer enda en gang til Martins far for å høre hans mening om hvordan vi har tenkt å løse en ”liten utfordring” i båten. Tilbake i Anastasia begynner vi å montere noe vi nettopp har vært og hentet en manglende del til. Da det viser seg at vi ikke kommer lenger på akkurat dette prosjektet begynner vi på et annet så lenge. Ingen vits i å sitte ned og vente på at butikkene åpner igjen. Rimelig kjapt ligger verktøy og ledninger utover hele båten, og det er umulig å ikke tråkke på tingene. Klokka nærmer seg middagstid og vi finner ut at det er på tide med lunsj. Kanskje blir det til og med tid til en kaffe. Innimellom munnfullene har etter eller annet maleprosjekt fått den tørketiden det skal ha og er klart for en ny runde. Vi fortsetter med prosjektene til det begynner å mørkne og arbeidslampa kommer på. Kveldene brukes gjerne inne til strøm og vi kommer på at det var middagstid da vi spise lunsj og nå er det kanskje på tide med middag. En av oss handler og lager mat (og leker med hunden), den andre fortsetter å jobbe. En gang etter midnatt avsluttes arbeidsøkten med at vi skriver ny handleliste og ”to do” liste for neste dag. Den inneholder gjerne det samme som dagens liste pluss en del ekstra som har oppstått eller blitt oppdaget i løpet av dagen.

Vår venn Murphy

Jeg leste et sted at når du har blitt utsatt for Murphy tilstrekkelig mange ganger inntreffer noe som heter læring. De siste par ukene har definitivt inneholdt en stor dose Murphy og en god porsjon læring. Jeg trodde etter hvert jeg kjente denne skuta, og burde også ha visst at ting som vanlig tar mye mye lenger tid enn man estimerer i utgangspunktet.

Det du trodde skulle være en enkel operasjon viser seg å ta hele dagen, eller kanskje flere dager hvis du er riktig så heldig. Kanskje mangler du en del for å få montert det du holder på med ferdig. Eller du har delen, men den viser seg å ikke passe og butikken har stengt. Eller du klarer å ødelegge en del… eller når alt er ferdig montert virker det ikke og du må til å feilsøke og i noen tilfeller begynne forfra igjen. Og når du endelig mener at du har fått det til og jubler over at det virker, så sørger Murphy for at det dukker opp noe annet som ikke stod på listen og som gjør at du kan streke ut noe, men listen er fortsatt like lang over ting som skal gjøres. Det har blitt mange ”oi, dette burde jeg ha visst om/sjekket før” opplevelser. Og enkelte ting (les strøm) er det kanskje like greit vi ikke visste om, med tanke på at vi har bodd i Anastasia i noen år også.

Det er kort vei mellom himmel og helvete

Jeg hadde innstallert mitt første strømbryterpanel. Et panel som jeg for det første hadde brukt ualminnelig lang tid på å sage ut en ramme til i treverket over kartbordet (med leatherman), hvor jeg kom til å sage litt skjevt og vi måtte sage og pusse til en liten bit (tar lenger tid enn man tror) for så å epoxylime den fast i rammen. Så viser det seg at bryterpanelet (kjøpt på biltema i et svakt øyeblikk, skjer aldri igjen) må loddes om for at vi skal få på kabelskoene, og når alle ledninger endelig er på plass og vi trykker på knappen, så lyser det pinadø et helt annet sted enn der det skulle og ingenting virker…. Panelet ble raskt forkastet og jeg måtte krype til korset og kjøpe et av litt bedre kvalitet. Denne skulle selvfølgelig ha en litt større ramme, så den biten jeg hadde brukt så lang tid på å pusse til og lime fast, ble saget vekk i neste omstendelige prosess. En minuskinne og noen nye kabelsko senere hadde jeg endelig et bryterpanel som virket. Bare for å gå ut og oppdage at vi må bytte en sjakkel på akterstaget, men det må vente til vi ligger på vannet. Og sånn fortsetter det!

”What did you learn in school today?”

Med så lange dager og så mange prosjekter strever jeg med å huske hva jeg har gjort i løpet av dagen. Her kommer listene inn i bildet. Mye gjøres jo for første gang i og med at hun har ligget på vannet i et par år, derfor blir læringskurven ganske bratt på kanskje ellers ganske elementære (?) ting. Så hva har vi lært til nå?

Vi har lært at VC17 bunnstoff kommer i ulike farger og ikke bare svart (”grafitt” gir for eksempel kobberfarge). Vi har lært at det lønner seg å vaske båten før man bunnstoffer for å unngå striper nedover bunnen etter man har påført bunnstoffet. I hvert fall når bunnstoffet fikk kobberfarge (grafitt?) og stripene blir grønne… Vi har også lært at tape over gelcoatmaling gir ujevnt resultat og ikke minst er noe skit å fjerne igjen. Etter å ha forsøkt vann og såpe, rødsprit, aceton og matolje (vurderte også klisterfjerner) endte jeg opp med å spraye på WD40, la det tørke og så skrape det av igjen. Det tok laaaang tid. Deretter vaske med rødsprit. Beste resultat hittil, men er fortsatt ikke helt fornøyd. Jeg lærte dessuten (etter at Martin var reist nordover for å jobbe) at når din kjære har tapet over lensehullet i ankerbrønnen og du deretter har vasket båt, for neste kveld å så rive av tapen så får du ti liter såpevann rett i ansiktet (heftig stråle).

Men det begynner å ligne noe. Etter opprydding og vask innvendig nærmer det som var en arbeidsleir seg en båt igjen. Og når puter, seil og kalesje nå kommer på plass så er vi snart klare for turen nordover. Vi skal bare.... Jeg tror vi rett og slett må kaste loss og dra!