Naturlig Jobb: Istid - på tur med stegjern og skøyter

Naturen er som naturen er. Den behandler alle likt og stiller samme krav til alle som vil ferdes ute. Det samme kan en si om været. Det er som det er, og det er lite vi kan gjøre for å endre på det. Jeg kan ønske meg snø så mye jeg bare vil, men da kontakten oppover har ikke blitt nevneverdig bedre med årene, er det godt å ha gode kontakter her nede på jorda samt en porsjon omstillingsdyktighet og oppfinnsomhet. Til tross for at toppturføret har latt vente på seg her på Helgelandskysten denne vinteren så skal de dagene vi har til rådighet ute brukes til fulle. I to dager forrige uke byttet vi derfor ut ski med henholdsvis isklatreutstyr og skøyter.

Isklatring ved Hjartåstunellen

Mangelen på nedbør den siste tiden har gjort isen forholdsvis hard. Det var derfor ikke de letteste isklatreforholdene jeg kunne tilby elevene mine denne januardagen hvor sola kastet sine spredte stråler over Vefsnfjorden. De fikk klatre i isen på Engabreen sist høst. Nå var det på tide å hente frem stegjern og isøkser igjen. Og man kommer langt med viljestyrke og en god sikrer. Et lunsjbål og en isklump som ble til iskunst, en god porsjon kreativitet og litt lek, se så, plutselig var timene vi hadde til rådighet fløyet!

Skøytetur på Dølo

For meg er det en vesentlig forskjell på fysisk aktivitet ute og friluftsliv. Å ta med elevene på en tilrettelagt skøytebane tilknyttet et idrettsanlegg er ikke friluftsliv for meg, det er fysisk aktivitet ute i frisk luft, men uten innslag av naturopplevelse eller miljøforandring. Å gå på skøyter på et islagt vann eller en elv derimot, hvor det handler like mye om hva naturen byr oss som aktiviteten vi holder på med, det er friluftsliv for meg.

De store vannene er fine når det ikke blåser så mye, men da det var meldt opp i kuling var jeg takknemlig for tipset om å prøve den lille elva mellom Marka og Andåsdammen. Det er dessuten noe eget med å følge en islagt elv gjennom skogen, spesielt når isen er gjennomsiktig slik at vi kan studere bunnforholdene og mønstrene i isen underveis.

Med alle brannene som har herjet i det siste skal man være forsiktig med bålet. Vi var heldigvis omgitt av snø, og la også snø på bakken rundt bålet for å hindre glørne å ta tak i lyngen. Det kjentes mer ut som oktober enn januar der vi satt under grantrærne. Fornøyde med å forsert noen kilometer på elva varmet vi oss med en god og lang lunsj. Vi skulle ikke rekke noe. Vi hadde god tid til hverandre. Før vi fortsatte vår ferd langs Dølo. Tilbakemeldingen fra elevene lot ikke vente på seg: ”Dette var en av dine bedre påfunn, Lise!”