Naturlig Jobb: Vårens båteventyr

Seilbåtlivets gleder innebærer en endeløs rekke av prosjekter! Hovedprosjektet denne våren har vært å bytte rekkestøtteføtter på Anastasia, men som alltid oppstår det tusen nye prosjekter underveis når man først begynner å pirke litt til tingene. At ting skal gå enkelt og som planlagt er visst også en utopi!

Påske”ferie”

Vi visste at det ville bli Son all over. Tidlige morgener og sene kvelder. Et pluss var jo sånn sett at butikkene er lukket mye av tiden når det er påske, noe som satte en naturlig begrensning på hvor mye tid vi kunne bruke på diverse handlerunder etter ting vi fant ut at vi manglet underveis.

Første prosjekt var sånn sett å få opp en presenning over vårt innkjøpte vinterstativ. Ikke bare bare med kastevinder ned skaret fra Øyfjellet. Deretter skulle de gamle rekkeføttene av. Det gikk fint helt til vi kom til pushpit og pullpit… de satt så godt i spenn at vi ble nødt til å sage de over for å få de av. Vi var ikke sikre på om det hadde samlet seg noe fuktighet i dekk, så vannstøvsugeren ble koble til for å sjekke. Deretter ble de gamle hullene fylt igjen, slipet og malt. I mellomtiden fikk vi kappet opp planker til å utlaste de nye føttene med. De fleste båter er ikke godt nok utlastet under innfestninger i dekk, noe som over tid kan føre til krakeleringer. For å motvirke dette ble de nye rekkestøtteføttene montert med en plankebit under dekk som dekker et vesentlig større areal enn det en vanlig skive gjør. Det ble askeonsdag kveld og vi syntes at vi stod på stedet hvil. Det regnet inn til tross for forsøk på lappe presenningen flere steder. Ingenting tørket, og vinden rusket i hele båtkrybba og Anastasia. Det var da vi bestemte oss for å la båt være båt noen dager og evakuerte til Lofoten for å klatre (riktignok måtte vi krysse vestfjorden i sørvestlig liten storm først…).

Rigging for første gang!

Den 8. Mai skulle det skje. Jeg sov nesten ikke natta før damen skulle sjøsettes og vi skulle sette opp riggen for første gang. At det var nest siste dag med elevene før de reiste hjem for godt gjorde vel ikke følelsene mindre kaotiske. Men på vannet kom vi, og opp kom masten. Det er ikke mange seilbåter i Mosjøen, så da er det ekstra hyggelig at vi som deler en felles nervøsitet ved sjøsetting kan hjelpe hverandre med mast og vant og stag og alt annet som hører med.

Og så lå hun der. Fortsatt bemerkelsesverdig uferdig i forhold til resten av båtene i havna. I innspurten før sjøsetting ble vi nødt til å konsentrere oss om sånt som måtte gjøres på land. Vask, bunnstoffing, maling polering, skifte av girolje, feste av sinkanode, mest mulig utvendig arbeid. Vi hadde tapet opp rulleforstaget til genoaen (skjønner ikke hva vi tenkte på?) mens den lå på land og måtte bruke litt tid på å vaske masta ren for taperester… vi kom i mål i år også og endelig var vi på vannet. Jubelen var stor da motoren startet på første forsøk!

I midten av mai fikk vi besøk av skipsmekaniker Pedersen (Martins pappa) igjen. Mens jeg var på jobb tilbrakte far og sønn lange dager i motorrommet. En del slitedeler visste vi om. En del slitedeler var det helt greit at ble oppdaget i god (nok) tid. Etter at skipsmekanikeren fløy hjem til Danmark har vi fortsatt på vår evigvarende liste. Her kommer en liten oppsummering av vårens eventyr:

- Vårvedlikehold av motor med skifte av olje, oljefilter, fint- og grovt drivstoffilter og som sagt en hel masse annet av pakninger og pakkbokser.

- Malt under mastefot og byttet ledningboks ved masta

- Trykkteste gassikring, lekasjeteste gassystem og borret nytt hull til gasslangen

- Tettet hull under ankerrullen i baugen

- Byttet og satt fast bolter på badeplattform og stige

- Fått reparert glassluka i salongen etter høstens orkaner

- Ny blokk til feste av storseilfall

- Fikset ledningen til lanterna i baugen og til akterlanternen

- Fikset ledning til lampa i salongen à ble til montere ny lampe

- Fikset ledning til autopilot

- Kappet boltene til festepunktene til vantene

- Fikset minusledningen til instrumentene over lukaàble til rydde opp i strømkaos