Midtsommerbuldring på Sila

I slutten av januar var vi i Bodø på trenerkurs i klatring. Som alltid når klatrere samles ble det snakk om fine steder man har klatret og buldret. Martin og jeg fortalte entusiastisk om vår vakre buldreperle på Helgeland, og før vi hadde forlatt Bodø hadde vi avtalt med våre nye venner at vi skulle møtes til midtsommerbuldring på Sila.

Så gikk det nesten et halvt år. Jeg kom hjem fra Canada til Nord Norge med sine fem grader, høststormer og regn. Det så ikke så lyst ut for buldresamlingen vår, men heldigvis bestemte sommeren seg for å komme akkurat i tide.

Fredag ettermiddag la i vei utover Riksvei 17, veldig spente på om det ville dukke opp flere enn vi som hadde opprettet arrangementet. Ved ankomst Sila stod det allerede to lavoer og flere telt, det var bål, grillmat og god stemning. I løpet av helgen var det mellom 25 og 30 mennesker innom. Sila byr på mye variert slik at både de som har holdt på en stund og de som var med for første gang fant noe de kunne prøve seg på. Det var en god kombinasjon av avslappede barnefamilier, tålmodige hunder og ivrige klatrere. Fem entusiastiske Bodøværinger hadde tatt turen i tillegg til oss to fra Mosjøen og en hel gjeng fra Mo. Silas´ far, Sten A. Stenkjær, bidro med sin lokalkunnskap og bakgrunnshistorien til de mange av navnene på sektorene og buldreproblemene rundt bålet om kvelden.

Vi kom tilbake til Mosjøen med såre fingre og slitne muskler, og håper vi har sett starten på en årlig midtsommertradisjon!