Første halvår på Helgeland

For omtrent et år siden var pulken, hodelykta og jeg på treningstur i Svartholtet. Denne jula er det Aurora og jeg som har vært på ettermiddagsturer mens sola allerede har begynt sin retur for dagen. Turene har stort sett innehold trening på kommandoer, x antall lag med ullklær, en pose hundegodt og en stor porsjon tålmodighet. Juleferien går fort, og om ikke så lenge skal jeg sette meg på toget nordover igjen. Vanligvis pleier jeg å gjøre opp status for meg selv rundt bursdagstider. Men bursdagen min i år kom og gikk midt i den travleste turtiden. Elevene, Martin og jeg befant oss på kanotur langt utenfor dekning mens tallet ble skiftet ut. Jeg har ikke tenkt å slenge meg med på bølgen av kåringer som ”beste øyeblikk 2012” eller ”råeste naturopplevelser 2012”, men jeg vil likevel driste meg til en liten oppsummering av mitt første halvår på Helgeland.

Aurora og Lise på tur i Svartholtet

Et folkehøgskoleår er noe komprimert i forhold til et vanlig skoleår, for ikke å snakke om et kalenderår. Og i og med at mørket og kulda kommer fort nordpå er ikke barmarksesongen så altfor lang. Vi hadde omtrent en måned på oss før det var høstferie og det potensielt kunne komme snø.

Jeg hadde lest og hørt om Okstindene, Nord Norges tak. Et breområde som fagmiljøet mener det er stor sannsynlighet for at ikke har smeltet vekk etter forrige istid. Disse spisse tindene og dette brelandskapet ville jeg oppleve på nært hold. Hit gikk derfor første turen med elevene, og vi hadde omtrent en og en halv dag der oppe før vinteren innhentet oss på 800 meters høyde.

Vel nede i lavlandet var jeg på jakt etter padlevennlige vann og elver. I og med at hele Vefsnaregionen med tilhørende vann hadde blitt rotenonbehandlet tidligere i høst fikk vi streng beskjed på å holde oss langt vekk derfra. Jeg reiste derfor sørover på jakt etter nye områder. Vi endte opp på Mellingsvatnet, langt vekk fra allfarvei og helt stille. Et nydelig område. Siste dagen prøvde vi oss på Namsen. Og i øvre del av elva stiftet vi nærmere bekjentskap med et utall steiner. Etter noen bæringer, en veltet matgryte og en siste halvtime med hodelyktpadling kom vi endelig frem til Namsskogan.

Klar for kanoredningsøvelse på Mellingsvatnet

Elevene hadde ytret ønske om en topptur, og i vest stod søstrene og ventet. Vi besøkte den nordligste, Botnkrona, og dro dagen etter ut for å hilse på Dønnamannen. Men han var i dårlig humør med mørke skyer rundt nesen, så det ble med en leir ved foten i stedet.

Den lange høstturen vår gikk til Lomsdal og Visten Nasjonalpark. Vi skulle bruke de to første dagene på å hjelpe til med opprydding og tilrettelegging. Blant annet skulle vi kveile gammel telefonstreng som hadde falt ned etter at Televerket løp fra det hele på 70 tallet. Etter en praktisk innføring i friluftslivsforvaltningen gjenstod en tre dagers vandretur på tvers gjennom nasjonalparken tilbake til Mosjøen. Lomsdal og Visten er en forholdsvis uberørt nasjonalpark uten nevneverdig grad av varder, merking og hytter. Vi møtte ingen mennesker, men i stedet en flokk fjellryper og 4 elger. Gjett om sørvestlendingen vår var fornøyd!

Innføring i friluftslivsforvaltning

Så kom snøen, og en stund var det aking og ski. Så forsvant snøen igjen, og vi gikk over til førstehjelp og ulykkeshåndtering, håndverk, friluftslivsfilosofi og ekspedisjonsseminar. Og plutselig var det jul. Elevene skulle hjem på juleferie, men trøstet seg med at denne gang var det andre gang de reiste hjem. Det var ikke like skummelt å forlate Toppen nå som til høstferien. Jeg trøster meg med at de forsikret oss om at det tar bare to dager, så vil de gjerne tilbake og at juleferien skal være over! 

Min julegave til elevene var en ferdig tilrettelagt natt i lavo med tilhørende mat, drikke og selvfølgelig høytlesning.