Tante Borgnys symaskin

Jeg begynner å innse at jeg nok aldri blir den helt store strikkemester. Frem til nå har det stort sett vært bestemor som har forsynt meg med ullsokker, men etter hvert som årene går og bestemødre også blir eldre fant jeg ut at det var på tide jeg lærte meg å strikke mine egne sokker. Jeg kjøpte inn sokkegarn og strikkepinner, og fikk tilsendt en sokkeoppskrift av mamma. Etter en del forsøk hvor jeg fortsatt fikk mine 18 masker på hver pinne til å nærme seg 40, og flere fortvilte telefoner til mamma, konkluderte vi med at strikkingen får vente til jeg kommer hjem til jul. Heldigvis er jeg ikke like hjelpeløs når det kommer til alt håndverk, og til min store glede fikk jeg i sommer overta tante Borgnys symaskin.

Tante Borgnys symaskin er fra 1963. Den har utvendig drivrem, bråker, knirker og lukter litt brent, men blir stadig bedre for hver gang jeg smører den. Til gjengjeld syr den som en drøm, og jeg er like fornøyd hver gang jeg kan reparere eller forbedre turutstyret. Det gir en stor mestringsfølelse når jeg ”klarer meg selv” og kan bruke noe jeg har til å skape noe nytt.

Tante Borgnys Symaskin på plass i Gamlebygget

Denne uken har jeg hatt håndverk med elevene mine, og jeg ser den samme gleden hos dem når de endelig er ferdig med et produkt. Jeg har gjort mitt beste for å overføre mine kunnskaper innen toving av ullkartanker, votter og sittelapper, sying av vindvotter, fotposer og julegaveposer samt knivlaging. Til tider har det vært en tålmodighetsprøve, og ei av jentene bemerket også etter vott nummer to at hun var jammen glad vi ikke har fire armer!

Etter endt kjøkkentjeneste forrige uke påpekte en av elevene at det finnes mange innfallsvinkler til friluftsliv. Da de skulle definere friluftsliv ved starten av skoleåret var én av tingene de kom frem til at friluftsliv handler om å klare seg ute i naturen. Vi flytter livet vårt ut (eller inn om du vil) i naturen og skal leve på dens premisser. De basale behovene vi ikke tenker så mye over til vanlig, blir plutselig det eneste viktige. Vi etterstreber å holde oss varme, tørre og mette. En viktig del av friluftslivsundervisningen handler derfor nettopp om matlaging på tur og hvordan vi bør kle oss og te oss for å ikke fryse så altfor mye.

I dagens samfunn har utstyrshysteriet spredd seg også inn i det mest naturvennlige friluftslivet. Fritidsaktiviteter utgjør en fjerdedel av nordmenns husholdningsforbruk. Og innenfor fritiden står tradisjonelt friluftsliv for det tredje største energiforbruket. Da er ikke hytteturer inkludert. Transport til friluftslivsaktivitetene utgjør naturlig nok en tredjedel av dette. Men friluftslivsutstyr kommer ikke langt etter på listen. Dermed blir refleksjon og bevisstgjøring rundt utstyr og bekledning en viktig del av jobben som friluftslivsveileder. Og av og til skjer refleksjonen og bevisstgjøringen best kroppslig. For eksempel gjennom gleden og mestringsfølelsen ved å ha laget sitt eget utstyr!

Fotposer, ullkartanker, vindvotter, ullvotter og sittelapp.