Naturlig Jobb: Bålvakt ved Stemtjønna - med blanke ark og fargestifter tel

”Tenk at dette faktisk er linjetimene våre,” sa en av elevene da vi satt rundt bålet og spiste frokost mens sola så vidt begynte å trenge igjennom skyene sist fredag. Riktignok var ikke klokka ni enda, og sånn sett hadde linjetimene egentlig ikke begynt hvis vi hadde vært på skolen. På tur er det annerledes. Tiden er annerledes. Men konstateringen fra eleven, som riktignok ble understreket at var positivt ment, fikk meg til å tenke enda en gang igjennom legitimeringen for at vi satt akkurat der vi gjorde, slik vi gjorde. For det var en grunn til det.

Turens legitimering

Når jeg planlegger en tur med elevene begynner jeg alltid med hensikten med turen. Hva er det jeg ønsker å formidle? Hvorfor skal vi på denne turen? Hva er det jeg ønsker elevene skal sitte igjen med i etterkant? Og det er selvsagt flere grunner til at jeg velger en tur, en aktivitet eller et bestemt område. Det er den overordnete hensikten som dreier seg om hva jeg ønsker å få frem gjennom hele folkehøgskoleåret. Selve grunntanken bak folkehøgskolepedagogikken, hvor friluftsliv på mange måter bare er ett mulig virkemiddel. Og så det er den litt mer konkrete hensikten med akkurat denne turen. Et slags delmål så å si, men like fullt viktig for meg å ha en bevissthet omkring. For akkurat denne turen sin del handlet det både om de konkrete ferdighetene ved å etablere en god leirplass i vårskogen og det handlet om å finne fine steder i nærmiljøet. Samtidig, og kanskje viktigst handlet det om å være en gruppe sammen på tur. Å bidra, å vise omsorg, å samarbeide og å se hverandre.

Friluftslivselevene på Vefsn Folkehøgskole er med på å lage sin egen pensumliste. Når vi møtes for første gang i august har de allerede mange forventninger til et år på folkehøgskole. Mange av de er sosiale forventninger. En del personlige. Og noen handler om det faglige. Vi lager en liste sammen over hva de ønsker at vi skal gjøre i løpet av skoleåret. Og så blir det opp til meg å tilrettelegge disse aktivitetene og turene på en slik måte at vi oppnår flest mulig av de sosiale og personlige målene i tillegg til de faglige.

Kullstifter

Torsdag morgen la vi i vei innover mot Stemtjønna. Det er ikke langt å gå fra der vi parkerte. Bare en drøy kilometer og vi var fremme ved vannet. Elevene fikk i oppgave å finne frem til en velegnet leirplass. Vi planla hvordan vi skulle organisere den, og deretter gikk de i gang med å forberede oss for kvelden og natten. Vi hadde bare med to presseninger og bålkjele. Ingen primus og ingen telt, men natten var uten nedbør og selv sov jeg på en lyngflekk under åpen himmel.

Noen timer senere var haugen med ved vokst betydelig, en trefot var på plass og kaffekjelen hengt over varmen. Jeg hadde tatt med en brukt hermetikkboks og nå lagde vi kullstifter på bålet. Elevene spikket små trepinner på størrelse med en finger, og etter tre kvarter i hermetikkboksen på bålet var de blitt forvandlet til de fineste tegneredskaper.

Elevene syntes det var deilig med en tur hvor vi ikke skulle forflytte oss hver dag. En tur med tid. Tid til å snakke, til livet og kjærligheten og til å gi hverandre plass i gruppen. Med tyri på bålet og en lun lyngflekk innimellom all snøen.

Bålvakt

I Mosjøen våres det, og oppe mot fjellet var det påskestemning. Strengt tatt var det ikke nødvendig med bål natten igjennom, men det er noe eget med å sitte alene med bålet mens resten av gruppen sover. Ansvaret for å vekke neste mann etter halvannen time. Hver og en må ta sin tørn. Om morgenen kunne vi oppsummere: hvor lenge var det stjerneklart, når kom det første lyset, når så vi de første solstrålene over fjellkammen?

Den som hadde morgenvakten hadde fylt termosene. Nå satt vi rundt bålet og spiste frokost og nøt at sola varmet mer og mer. Snart skulle vi pakke sammen og bevege oss ned i sivilisasjonen hvor skolens musikere skulle ha konsert. Men først skulle vi nyte de siste fem minuttene i sola. Tenk at vi ikke trenger å gå lenger.