Klesregnskapet 2013

For litt over ett år siden leste jeg en artikkel om at kvinner i Skandinavia kjøper mellom 45 og 60 klesplagg i året. I USA ligger gjennomsnittet på over 60 plagg. Så jeg fant ut at jeg skulle føre regnskap for 2013 og se hvordan jeg lå an. ”Shoppestop” har jo nærmest blitt et nytt motefenomen, og har helt sikkert noe for seg for de som allerede har skapet fullt. Jeg har aldri vært i besittelse av bugnende klesskap. Det gjør seg dårlig når man stadigvekk er på flyttefot, og bor i for eksempel en seilbåt, en bil, et stabbur eller en hytte. Derfor hadde jeg heller ikke til hensikt å forby meg selv å gjøre innkjøp, men det skadet ikke med en bevisstgjøring omkring hva jeg kjøper, hvor mye jeg kjøper og ikke minst hvilken bakgrunn klærne har.

Noen betaler prisen for våre billige klær

2011 ble ansett som et rekordår. Nordmenn handlet klær og tilbehør for 16,2 milliarder kroner. Siden 1990 tallet har klesforbruket økt med 90 prosent. Samtidig er norske klespriser halvert de siste 10 årene. Når vi kjøper mer enn noen gang før, samtidig som klesplaggene koster mindre enn tidligere, sier det seg selv at noen andre betaler prisen for våre billige klær. Det har måttet en del stygge ulykker og mye fokus på arbeidsvilkår for tekstilarbeidere før enkelte kleskjeder har begynt å rydde opp i egen bakhage. Og fortsatt er det langt fra alle som mener at farlige og dårlige arbeidsvilkår, samt minimalt med lønn er grunn nok til å heve prisene. For oss forbrukere er det vanskelig og uoversiktlig å vite hvor man, moralsk sett, kan handle med god samvittighet, men noen lister finnes det.

Vi er ikke ferdig. Én ting er nemlig forholdene for tekstilarbeiderne. Noe annet er miljøbelastningen den enorme klesproduksjonen medfører. ¼ av verdens sprøytemidler går til bomullsproduksjon. Det er i tillegg enormt vannkrevende, gjerne i områder hvor vann er mangelvare i utgangspunktet. Det ser ikke så bra ut når vi vet at nordmenn ligger på toppen når det gjelder forbruk av bomullsklær. Og kanskje det som verre er, vi blir ikke engang lykkeligere av alt vi handler.

Det som gjør oss mest lykkelig er som regel gratis

Mer enn halvparten av Norges befolkning oppgir at de heller ville hatt mer tid enn mer penger. Men holdningene gjenspeiles ikke i hverdagslivet, og som på så mange områder ellers kan det synes som om det er viktigere å fremstå med de ”riktige” meningene fremfor å etterleve de. Og til et visst punkt er det slik at det er sammenheng mellom kjøpekraft og lykke. Problemet er bare at vi passerte dette punket på 70-tallet. Det har ikke vært noen lykkevekst i Norge siden 1985, altså det året jeg ble født. Likevel er forbruket fra 50-tallet og frem til i dag nesten tredoblet. Like bekymringsverdig som at vi handler så mye nytt, er også alt som kastes. Mens vi altså kjøper mellom 15 og 20 kg klær kaster vi i samme tidsrom 8 kg. Siden 1990 tallet har nordmenns husholdningsavfall økt med 83 prosent.

Går det an å skape en bevisstgjøring rundt kjøp av klær og utstyr? Jeg var nødt til å teste det ut overfor folkehøgskoleelevene, og dro i gang en fair trade kveld med byttemarked. Det er ikke slik at de ikke skal kunne kjøpe seg noe nytt, men det går an å anspore til gjenbruk, gleden ved å skape noe selv og ikke minst en forståelse for hvordan kjeden henger sammen fra klærne er bomullsfrø på marken til de henger i skapet ditt. Vi trenger ikke flere, men bedre klær. Det finnes dessuten muligheter for å velge slitesterke klær av god kvalitet og etter hvert flere økologiske merker.

Rom for forbedring

Ved slutten av 2013 gjorde jeg opp status. Det ble totalt 29 plagg. Innenfor kategorien undertøy kom 7 plagg, innen kategorien luer, votter, skjerf kom 3 plagg. Inkludert i regnskapet er en seilerjakke, en skibukse og en tørrdrakt. (Og bare så det er sagt er nordmenns forbruk av friluftslivsutstyr absolutt verdt et kritisk blikk). Resten befinner seg innenfor kategorier som bukser, gensere, topper, shorts og kjoler. Jeg befinner meg altså under gjennomsnittet, men fortsatt med rom for forbedring. Årene er jo forskjellige, og en del klær var faktisk utslitt. Noe har fulgt meg siden ungdomsskolen og videregående, og jeg begynte faktisk å vokse ut av det, både mentalt og fysisk.

I dagens samfunn hvor det stilles krav til oss på alle bauger og kanter med livsstilsoppskrifter, dietter og mentaltreningsprogrammer som skal gjøre oss til perfekte mennesker, har jeg liten sans for rigide oppskrifter. Det er derfor langt utenfor min hensikt å gi elevene dårlig samvittighet ved å kjøpe seg noe nytt. Jeg merker likevel selv at jeg blir stadig mer bevisst egne kjøp (og det hjelper sikkert også at jeg ikke har den helt store interessen for shopping), og kanskje kanskje klarer jeg å anspore et par av elevene til å tenke sjæl også. De har i allefall planlagt et nytt byttemarked etter påske.

Kilder:

-       www.framtiden.no

-       www.aftenposten.no