Naturlig Jobb: Værsjuk

Utsikt mot Vesterfjellan, endelig ute på ski med Aurora igjen!

Januar og februar kom og gikk uten nedbør. Den lille snøen som falt i starten av desember smeltet etter en uke. Bare vent til mars, sa de som har bodd her oppe lenger enn jeg har. Og mars kom, først med Jorunn og deretter Kyrre. Allergimedisiner ble hentet frem og vi innstilte oss på at våren faktisk var kommet til Helgeland. Vi begynte til og med å glede oss til en ny sesong i naturen, men så bestemte vinteren seg for å gi oss sine siste krampetrekninger likevel. Og jeg måtte innrømme at jeg slett ikke var ferdig med vinterfriluftslivet likevel.

Det er ikke sånn at vi ikke har vært ute selv om værgudene ikke har vært helt på vår side. Jeg har riktignok måttet vri hjernen for å tilrettelegge for aktiviteter for elevene mine, og samtidig sørge for at vi kommer sånn høvelig igjennom den listen med forventninger de hadde med seg da de kom, før skoleåret er over. Men det har vært mye aktivitet de siste ukene, og vi har vært ute. Enkelte andre gjøremål hadde blitt grundig tilsidesatt alt for lenge. Derfor hadde jeg bestemt meg for at denne helgen skulle jeg leke husmor. Og jeg sier leke fordi det er ytterst sjelden huslige sysler står øverst på prioriteringslisten min, skjønt jeg nå sang meg igjennom både husvask og klesvask fredag kveld. Verre ble det da jeg våknet til nysnø og oppholdsvær lørdag morgen. Jeg travet rundt meg selv som et dyr i bur i et par timer. Det var jo brød som skulle bakes, klær som skulle repareres og brev som skulle skrives. Til slutt måtte jeg kapitulere. Det var bare en ting å gjøre og det var å komme seg til fjells. Og hadde jeg ikke dratt selv hadde nok han jeg bor sammen med kastet meg ut. Jeg var rett og slett ikke til å ha i hus. Så Aurora og jeg føk av sted inn under grantrærne på Reinfjellet. Opp til Blanktjønna og enda litt til måtte jeg før jeg fikk ned pulsen. Endelig ute!

”Bruk dagene godt” heter et dikt som henger på badet hjemme i Elverum. Og av en eller annen grunn føles det som om jeg bruker dagene best dersom jeg bruker de ute. Det trenger ikke være langt eller tungt eller hardt, men det må være natur inne i bildet. Helst et stykke fra alt som lukter og høres ut som motor. Aller helst der hvor sporene tråkkes av en selv. Og aller helst der hvor landskapet åpner seg; mot et vann, mot en elv, over fjell eller vidde og over fjord.

Det blåste og skya til lørdag. Det gikk greit for jeg hadde fått den turen jeg trengte den dagen, men da værmeldingen for søndag var sol fra skyfri himmel og minus 5 grader la jeg vekk alle andre planer for søndag allerede lørdag kveld og inviterte 2. Års eleven min med på fjelltur. Vi var nede til middag på Toppen, i god tid til at jeg rekker både brød og klær i løpet av søndagskvelden. Med solbrilleskille og røde roser i kinnene!