Naturlig Jobb: Buldring på Sila

tirsdag 24. juni 2014

Buldring på Sila

Vi beveget oss utover langs fjorden inneklemt mellom alle bobilene. Riksvei 17 er en populær kystriksvei, og ikke uten grunn. På gode dager gir den utsikt over alle de magiske øyene på Helgeland. Riktignok hadde vi et litt annet mål for øyet enn campingturistene. Der hvor deres øyne søkte utover vannet, kikket vi innover og opp i fjellskråningen. Et tilsynelatende helt normalt landskap med skog og lyng. Men vent litt, det stikker opp noen kampesteiner innimellom bjørkeskogen. Vi er på rett plass!

Sila regnes for å være Norges svar på Font, og ett av de beste buldreområdene i Norge. Nå har jeg riktignok fortsatt Font til gode, men jeg tar erfarne røsters ord for god vare. I hvert fall etter en kort visitt til Sila. Her finnes omkring 400 buldreproblem på granitt med varierende gradering. Og det beste av alt er at det befinner seg så å si i bakhagen vår, bare en kort kjøretur nordvestover fra Mosjøen.

Vi hadde fortsatt ikke værgudene på vår side, men det var nå vi hadde fri på samme tid, så av sted bar det. Det er fire hovedområder på Sila, og vi valgte oss ut Nysteinan. Dette er ett av de nyeste feltene, med bare 700 meter anmarsj. Her er det også kveldssol, og steinen tørker raskere. Det passet oss fint da vi ble hilst velkommen av en ny regnbyge akkurat da vi kom opp til området. Det var bare å søke ly under steinene og håpe på at noen av sidene ville være tørre nok etterpå.

Det var de, og vi fikk et noen timer med fin buldring før vi så himmelen mørkne igjen. Teltet ble satt opp nede i strandkanten på rekordtid (etter at vi hadde sjekket tidevannstabellen riktignok…), og både folk og hund stupte inn for å søke ly. Ingenting er som å ligge i et tørt telt og høre på regnet. Dessverre ville det ikke gi seg, og lørdagens planer om klatring ble forkastet. Men steinene har ligget der en stund, og de ligger der nok neste gang vi kjører utover riksvei 17 også!