Naturlig Jobb: Kærligheden, kildevandet og det uendelige ocean

Sandnessjøen - Vegstein - Ylvingen - Vågøya - Rørvik

Det er over en uke siden sist jeg har dusjet. Vi har jo dyppet oss i havet med jevne mellomrom, men den helt store vasken blir det ikke, og håret begynner å få dreads. Rundt meg kommer den ene blankpolerte båten etter den andre inn. Vi ser menneskene sette fluktstolene på brygga og sprette ølen, komme nyvasket og nydusja ut fra servicebygget. Selv henger vi nok en gang bøyd over motor, strøm og annet som ikke virker som det skal. Ting som vi lar skure og gå så lenge vi ligger i uthavn, men som vi blir nødt til å ta tak i når vi endelig legger til kai et sted. Jeg skal bare fikse ferdig dette… så skal jeg også ta en dusj. Men plutselig var klokka halv to om natta og dusjen blir utsatt til neste dag, eller den neste igjen.

Vegstein 65° 41,1N´ 12°01,9E

Fra Sandnessjøen begynte vi ferden sørover. Litt vemodig skulle vi forlate Nord Norge og bevege oss mot varmere badetemperaturer. Kastevinden fra de Syv Søstre gjorde at skiftende bris virkelig var skiftende. Mellom 4 og 12 sekundmeter, og noe vanskelig å ha med å gjøre. Det ble en lenger dag på sjøen enn planlagt, og vi var ganske ivrige på å finne et godt sted å ankre opp på Vega. Det var ikke flust med gode muligheter på nordøstsiden, og vinden hadde tatt seg litt opp igjen. Der vi først la ut ankeret turte vi ikke bli så vi heiste det igjen. Skulle det virkelig være nødvendig å bevege seg rundt til Igerøya og havna der? Det lå jo en flytebrygge lenger inn i ei bukt her på Vegstein, selv om den så veldig privat ut… det går jo an å spørre. Og tenk, så var det en gjestebrygge lagt ut av Kystlaget på Vega, og her kunne vi få være for 50 kroner natta. Aurora var overlykkelig over å komme på land igjen, og vi pusta lettet ut. Synes det er veldig merkelig at brygge på Vegstein ikke er merket i noen av havneguidene. Det var virkelig et nydelig sted. Vi klatret opp på en topp hvor vi kunne skue utover Helgeland nok en gang og nyte kanskje vår siste midnattssol. Vi kunne fortsatt se Lovunden.

Ylvingen nok en gang 65°38,2´N 12°8,9´E

Vår nye matros hadde et sterkt ønske om å se Himmelblåøya, og neste dag bestemte vi oss for å spise lunsj på Ylvingen. Det ble ikke bare lunsj, men også en overnatting på svai hvor vi fikk testet både anker og kjetting. Det blåste friskt opp i 13 sekundmeter da vi seilte på bidevind inn til Ylvingen. Under lunsjen tok det så opp ytterligere og vi ville få det midt imot. Vi bestemte oss for at det var bedre å bli inne i lagunen vår og vente på at vinden skulle snu neste morgen. Det ble tid til både bading, nystekt pizza og ekspedisjon på land. Om kvelden dreide vinden og frisknet til. Det blåste stiv kuling inne i bassenget og vi syntes en av stakene kom farlig nærme. Da dro Stine frem ukulelen og rødvinen og så holdt vi det gående til klokka ett på natta. Da hadde vinden løyet så mye at jeg turte gå og legge meg. Og vinden snudde såpass mye at neste morgen lå vi helt motsatt. Vi var blitt tre båter som lå på svai, og vi lå nok litt i veien for den normale ruta til hurtigbåten. I hvert fall ble vi hilst god morgen med tuting fra en hurtigbåt som holdt god fart inn til brygga på Ylvingen.

Vågøya 65°15,2´N 11°58,2´E.

Stine skulle videre til Trænafestivalen og hoppet av i Brønnøysund, mens vi fortsatte videre sørover forbi Torghatten. Her fant vi en nydelig ankringsplass rett innenfor leden, ved Vågøya. Jeg vil tro at dette er en ankringsplass som egner seg best i godvær, men så var det også ualminnelig godt vær da vi var der, så andre forhold kjennes ikke. Vi testet påhengsmotoren på lillesøster og satte garn om kvelden. Neste morgen var det to store fine torsk i garnet, sammen med fire småkrabber som vi slapp ut igjen. I tillegg fikk Martin snorklet en tur inne i bukta vår, til stor frustrasjon fra hunden som verken turte være med i vannet eller ville stå igjen på båten. Vannet er fortsatt utrolig klart og i varmen tvang jeg med meg hunden ut i et morgenbad før vi heiste ankeret, passerte Helgelandsflesa vinket farvel til Nord Norge for denne gangen.

Rørvik 64°51,3´N 11°13,7´E

Til tross for at naturhavnene er våre favoritter må vi av og til inn til mer bebygde strøk for å bunkre mat, ferskvann og diesel. Den dagen vi gikk til Rørvik var det helt vindstille. Vindmåleren viste tre streker og ingen tall, lufta stod helt stille. Altså gikk vi noen timer for motor. Etter tre døgn uten strøm og med nesten bare seiling måtte vi uansett gå litt for motor for å lade litt. Problemet var bare at det gjorde vi ikke. I Rørvik kom ny original volvo penta generator om bord (da den forrige viste seg å være helt defekt), men fortsatt fikk vi den ikke til å avgi mer enn 9 volt. Tidlige morgener, varme dager og lange kvelder med mekking her og der. Slik ble Rørvik for oss, og slik har det en tendens til å bli når vi klapper til kai. Kanskje er det derfor vi trives best for anker?